Skuffende av Aftenpodden om voldtekt og samtykkelov

10. april var samtykkelov et av temaene som ble diskutert i Aftenpodden. Podkasten består av Trine Eilertsen (f.v.), programleder Lars Glomnes, Sarah Sørheim og Kjetil Alstadheim. Foto: Marte Gundersen, Aftenposten

Her er fire påstander vi reagerte på i podcasten – og oppklaringer.

Vi var mange som ble overrasket over Aftenpoddens diskusjon om samtykkelov i episoden som ble sluppet 10. april.

Det faste panelet bestående av Lars Glomnes, Trine Eilertsen, Sarah Sørheim og Kjetil Alstadheim er aktører som ellers forbindes med høy journalistisk integritet og grundighet. Derfor var det skuffende å høre en diskusjon som ikke tok utgangspunkt i fakta, men som snarere skapte forvirring i debatten.

Når journalister bommer på jussen, ønsker vi som jurister å bidra til å oppklare noen av de vanligste misforståelsene som gjentas i det offentlige ordskiftet.

Her er fire påstander vi reagerte på i podcasten – og oppklaringer.

1. Dagens lovverk er godt nok

Både programleder Glomnes og Eilertsen synes å legge til grunn at å ha sex med noen som sier nei eller som protesterer, etter dagens lovverk er straffbart som voldtekt. Dette er feil.

Etter dagens voldtektsbestemmelse kreves det at gjerningspersonen har brukt vold eller trusler eller at den utsatte var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. Det betyr at tilfeller der den utsatte gråter, skriker, sier stopp, fryser til eller på annet vis gir uttrykk for at hun ikke ønsker å ha sex, i dag ikke regnes som voldtekt.

Selv om de fleste i samfunnet vil mene at en slik handling er en voldtekt, kan ikke politi og påtalemyndighet etterforske og straffeforfølge saken som voldtekt.

Åsne Solberg (t.v.) er jurist og fagrådgiver i Jurk – Juridisk rådgivning for kvinner, Benedicte Gram-Knutsen er jurist og visepresident i Juristforbundet. Foto: Tobias Myklebust/Thomas Haugersveen

Straffelovens paragraf 297 fastslår at seksuell handling uten samtykke er straffbart. Med seksuell handling menes mindre alvorlige krenkelser enn voldtekt, typisk «tafsing». Selv om bestemmelsen kan fange opp seksuell omgang uten samtykke, er den ikke tiltenkt slike tilfeller.

Strafferammen er langt lavere, har kort foreldelsesfrist og gir heller ikke den utsatte rett på bistandsadvokat. Vi vet også at bestemmelsen i praksis sjelden brukes på seksuell omgang uten samtykke.

2. Samtykkelov vil endre beviskravet i voldtektssaker

I motsetning til hva Alstadheim her hevder, vil en samtykkebasert voldtektsbestemmelse ikke endre de strenge beviskravene i strafferetten.

Man er uskyldig til det motsatte er bevist, og ingen skal dømmes uten at det er bevist utover rimelig og fornuftig tvil at det ikke forelå samtykke. Strafferetten har strenge beviskrav nettopp for å unngå at uskyldige dømmes.

Dersom forklaringene til fornærmede og tiltalte vurderes som like troverdige, skal tiltalte frifinnes. At enkelte forsvarere stiller spørsmål ved om dette prinsippet fortsatt skal gjelde, bidrar til å fordumme debatten.

Påstanden om at kvinner vil anmelde «dårlige ligg» som voldtekt, er også en seiglivet myte. Voldtektsutvalget viser til at det er liten grunn til å tro at falske anmeldelser utgjør en stor andel.

3. Vi kan ikke lovregulere det som skjer på soverommet

Bevissituasjonen i voldtektssaker er ofte mer krevende enn i andre alvorlige voldssaker, blant annet fordi det sjelden finnes vitner til hendelsen. Også i dag kan det være vanskelig å bevise voldtekt – truende adferd etterlater som regel ingen merker.

Det prinsipielle utgangspunktet for kriminalisering er heldigvis ikke hvor lett en handling er å bevise, men hvor alvorlige skadevirkninger den har.

Voldtekt fører ofte til store og langvarige traumer, uavhengig av om det er brukt fysisk vold eller ikke. Når konsekvensene for den utsatte er like alvorlige, må også voldtekter uten vold kunne føre til rettslige konsekvenser for gjerningspersonen.

18 europeiske land har samtykkelov. Det ville være oppsiktsvekkende om alle disse landene hadde åpnet for massejustismord uten at det skapte reaksjoner. Evalueringer av loven i eksempelvis Sverige viser tvert imot at loven fungerer etter sin hensikt.

4. Advokater og jurister flest er kritiske til en slik lov

Et lite utvalg svært kritiske advokater har fått mye plass i det offentlige ordskiftet den siste tiden. At det juridiske fagmiljøet er imot en samtykkelov er imidlertid både unyansert og misvisende.

Juristforbundet er Norges største interesseorganisasjonen for jurister, advokater og dommere. Det støtter en samtykkelov. Av de mer enn 23.000 medlemmene som forbundet representerer, er det altså svært mange jurister som ønsker en seg en slik regulering.

Forutsigbar lovgivning er et gode for alle. Rettssikkerhet er ikke et nullsumspill.