Skulle gjøre Iran til Midtøstens dronebaron. Nå ligger hangarskipet trolig på havets bunn.

Det ombygde handelsskipet skulle gi Iran droneherredømme i Midtøsten. Isteden ble Shahid Bagheri første «hangarskip» som er senket siden 2. verdenskrig.

IRIS Shahid Bagheri kom i tjeneste for Den iranske revolusjonsgarden for litt over et år siden. Skipet er et modifisert handelsskip som nå kan frakte helikoptre og angrepsdroner. Rullebanen om bord er nær 175 meter lang. Foto: Tasnim News / Irans revolusjonsgarde

Det ombygde containerskipet skulle gi Iran kapasitet til å sende svermer av kamikaze-droner mot fienden. Eksperter fryktet at IRIS Shahid Bagheri kunne true amerikanske baser og hangarskip. Aftenposten skrev om det særegne skipet bare dager før krigen.

Den iranske revolusjonsgarden skrøt av farkosten i en offentlig propagandavideo. Det 240 meter lange dronehangarskipet hadde vært i tjeneste i drøyt et år da USA og Israel gikk til angrep på Iran.

Nå hevder USAs hovedkommando for Midtøsten (Centcom) at IRIS Shahid Bagheri ble senket allerede i krigens første fase.

– Det eneste hangarskipet som er truffet, er Shahid Bagheri, et iransk dronehangarskip som amerikanske styrker slo til mot i de første timene av «Operation Epic Fury», skriver Centcom. Dette er ikke bekreftet av iranske kilder.

Falske nyheter med gamle bilder

Centcom gikk ut med denne informasjonen etter massive falske nyheter og bilder om at det amerikanske hangarskipet USS «Abraham Lincoln» skulle være senket. I helgen hevdet Revolusjonsgarden at flere ballistiske raketter hadde rammet hangarskipet. Dette ble raskt tilbakevist av USA.

Bildene som ga ryktene fart, var laget av KI eller var fra brannen på «USS Forrestal» i 1967. De samme bildene er tidligere brukt til å skape falske historier om at Houthi-opprørere hadde angrepet «Abraham Lincoln» i 2024. Da rykket nyhetsbyrået AP ut mot falsk bildebruk.

For to dager siden hadde det iranske regimet 11 skip i Oman-gulfen. I dag har de NULL, skriver Centcom, som i går kveld viste video av et av angrepene:

– Dårlig standard til havs

En som ikke er sjokkert over at IRIS Shahid Bagheri trolig er senket, er forsker og lektor på Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen.

Da Aftenposten omtalte fartøyet før krigen, sa han:

– Det er stort og særegent i avtrykk på radar og satellittbilder, og det beveger seg veldig tregt. Jeg vil nok tro at dette skipet står høyt på USAs målliste hvis det skulle bli krig mot Iran.

USA ønsker raskt å ta ut Irans mulighet til å hente inn informasjon og etterretning. Derfor var de raskt ute med å senke dronehangarskipet, mener han.

– Iran er dårlige på luftvern til sjøs. Et vanlig hangarskip blir gjerne forsvart av destroyeredestroyereSåkalte torpedojagere, fartøy som kan uskadeliggjøre torpedobåter. med antiluftskyts og antiluftradar. Generelt ligger iranske marinefartøy godt under den vestlige standarden. I tillegg var nok dette skipet enkelt å skade. Hangarskip har mange skodd. Det har ikke kommersielle fartøy som dette opprinnelig var, sier Ulriksen.

IRIS Shahid Bagheri er bygget på skroget til det tidligere containerskipet Perarin. Det ble opprinnelig bygget i Sør-Korea.

– Dronehangarskipet ble ikke bygget for å stå imot US Navy. Planen var nok å bruke det i småkonflikter i regionen og til etterretning, tror han.

Kun én ubåt igjen

Det har ikke blitt senket et hangarskip siden 2. verdenskrig. Men Ulriksen vil ikke plassere Shahid Bagheri helt i denne kategorien.

– Det blir litt lettvint å si at dette er det første hangarskipet senket etter krigen. Jeg vil heller sammenligne Shahid Bagheri med mindre eskortehangarskip som ble tatt i bruk under krigen.

Sjøkrigseksperten tror det skal mye til for at Iran skal kunne gjøre alvorlig skade på amerikanernes marineskip i regionen.

– Med droneskipet kunne Iran ha fått et oppdatert bilde av hvor «Abraham Lincoln» befinner seg. Et hangarskip beveger seg med 30 knop, og et missil bruker lang tid til å nå målet til havs. Da er det helt avgjørende å ha oppdatert informasjon om retning og fart på hangarskipet.

Ulriksen peker på at Iran nå trolig kun har én stor ubåt som kan utgjøre en trussel for USAs flåte.

– Det er veldig sparsommelig. To av tre ubåter i kiloklassenkiloklassenNATO-kallenavn for en dieselelektrisk russisk angreps-ubåt. Lengde på rundt 74 meter, en toppfart på 17 fot under vann, og kan operere helt ned til 250 meter. er satt ut av spill. Den siste kan være farlig, problemet for den er å komme på skuddhold. Ellers består marinen deres mest av miniubåter uten lang rekkevidde og raske småbåter som opererer innenfor Hormuzstredet.

– De kan gjøre stor skade om US Navy kommer for nærme kysten før disse er tatt ut.

Ulriksen mener USA har relativt få fartøy i regionen.

– De har to hangarskip og åtte destroyere i Det indiske hav og tilsvarende i Middelhavet. Ikke overveldende i forhold til oppgaven. Det handler om kapabilitet og kapasitet. USA kan gjøre utrolige og avanserte ting, men det er grenser for hvor mange ganger og hvor lenge man kan gjøre det på samme nivå. Det som blir spennende nå, er om de vil omdirigere for eksempel hangarskipet de har i Japan. Det vil i imidlertid svekke beredskapen knyttet til Taiwan.