- Utkast til en rapport fra Sivilombudet viser at Kriminalomsorgen har ikke oversikt over plasseringer av barn på sikkerhetscelle.
- Rapporten avdekker ulovlig bruk av tvangsmidler og manglende hensyn til barns psykiske helse.
- Kriminalomsorgen har allerede iverksatt tiltak for å forbedre praksisen.
Det viser utkastet til en rapport fra Sivilombudet VG har fått innsyn i. Rapporten har undersøkt bruk av sikkerhetsceller og sikkerhetssenger på barn i norske fengsler fra 2016 til 2025, og publiseres i juni.
Og rapporten er knusende.
Den konkluderer med at kriminalomsorgen har hatt for lite kontroll når det kommer til de mest inngripende tvangsmidlene som kan brukes over barn i fengsel i flere år.
«Det er sterkt kritikkverdig at så omfattende feil med så alvorlige konsekvenser for barn har fått pågå over mange år», står det.
Dette er sikkerhetscelle
Sikkerhetsceller er glattceller med nakne vegger. Det eneste som finnes på cellen er en plastmadrass og et hull i gulvet som toalett. en plastmadrass som eneste inventar, og et hull i gulvet til toalett. De fleste cellene har en dør med en luke ved gulvet, en luke i bryst- eller hoftehøyde og et inspeksjonsvindu. En sikkerhetscelle har store begrensninger når det kommer til sanseinntrykk.
Kilde: Sivilombudet
En sikkerhetscelle er en glattcelle, hvor det kun finnes en plastmadrass og et hull i bakken til toalett. Man er helt isolert fra andre mennesker, og det er begrensede sanseinntrykk.
Det er ingen vinduer. Ingen å prate med.
Barn skal kun bli plassert når det er tvingende nødvendig.
Hvis man skal plassere et barn i sikkerhetscelle, stilles det strenge krav til begrunnelsen. Begrunnelsen er både for at den innsatte skal få muligheten til å forså årsaken, og for at fengselet skal kunne følge opp effektivt internt.
Sendt på celle uten vedtak
Rapporten har avdekket minst tre tilfeller hvor barn ble plassert i sikkerhetscelle uten vedtak. Det er ulovlig.
«Det er i tillegg svært vanskelig å kontrollere om det var riktig å benytte tvangsmiddelet i den gitte situasjonen», står det i rapporten.
Sivilombudet mener kriminalomsorgen har hatt for lav terskel når det kommer til bruk av sikkerhetscelle.
«Et eksempel er et vedtak hvor begrunnelsen for å plassere ungdommen på sikkerhetscelle er at vedkommende hadde armene ut gjennom luken på forsterket celle, og nektet å ta dem inn. Det er ikke forklart hvorfor denne situasjonen gjorde det nødvendig å foreta seg noe, og i heller ikke hvorfor det var tvingende nødvendig å bruke sikkerhetscelle», står det i rapporten.
Rapporten hevder også at barn har blitt sendt på sikkerhetscelle som straff, noe som er forbudt.
Tar ikke hensyn til psykisk helse
21 av 70 plasseringer på sikkerhetscelle er gjort på grunn av risiko for selvskading.
I et tilfelle ble et barn plassert på sikkerhetscelle etter vedkommende hadde forsøkt å skade seg.
«At et barn som nettopp har forsøkt å skade seg eller å ta sitt eget liv plasseres alene på en sikkerhetscelle, er svært urovekkende, skriver rapporten, og påpeker at isolasjon kan øke risikoen for selvmord, selskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser».
Ulovlig bruk av sikkerhetsseng
Rapporten viser også at to barn har blitt lagt i sikkerhetsseng. Det betyr at man lenket fast i en spesialseng med belter. Sivilombudet kaller beltelegging i sikkerhetsseng «det mest inngripende tvangsmiddelet norske fengsler har til rådighet».
Dette er sikkerhetsseng
En fastmontert spesialseng hvor armer og ben blir spent fast med belter. Sivilombudet mener sikkerhetsseng er det mest inngripende tvangsmiddelet norske fengsler har til rådighet.
Sikkerhetsseng skal kun brukes for å hindre en innsatt i å skade seg selv. Sivilombudet mener bruken av sikkerhetsseng på de to barna var ulovlig.
– Sivilombudet har tidligere konkludert med at det er høy risiko for umenneskelig behandling ved bruk av sikkerhetsseng, og de har anbefalt at sikkerhetssenger avskaffes i fengslene.
Allerede iverksatt tiltak
Kriminalomsorgen har også fått den foreløpige rapporten, og vil ikke gå i detalj på funnene i rapporten før de får endelig rapport. I en e-post til VG sier kriminalomsorgen at de er godt kjent med funnene og anbefalingene Sivilombudet kommer med.
– Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak knyttet til bruk av sikkerhetscelle for mindreårige, blant annet innført nytt malverk, tydeliggjort retningslinjer, kompetanseheving og tettere oppfølging og rapportering fra regionene, svarer Mari Bræin Faaberg, seniorrådgiver i kriminalomsorgen, i en e-post til VG, og påpeker at det har vært en nedgang i bruk av sikkerhetscelle det siste året.
– Terskelen for å fengsle mindreårige er og skal være høy. Når retten først har besluttet at det er nødvendig, har kriminalomsorgen et ansvar for å sørge for at de blir godt ivaretatt. Vi tar vårt ansvar på største alvor og viser til at sikkerhetscelle kun skal brukes når det er tvingende nødvendig og når alle andre tiltak er forsøkt, skriver de videre i e-posten.

1 hour ago
1






English (US)