Slik blir aldersgrensen for sosiale medier: – Rått parti mot en barnehjerne

– Trygghet for barn og unge er en av de viktigste satsingene i regjeringens plan for Norge. Tek-selskapenes avhengighetsskapende algoritmer er rått parti mot en barnehjerne. Derfor trenger vi en aldersgrense for sosiale medier.

Det sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding. 

Fredag bekrefter han at regjeringen vil legge frem loven som omhandler aldersgrense for sosiale medier innen utgangen av året.

– Inkludering og samhold

Regjeringen har besluttet at aldersgrensen skal gjelde frem til 1. januar det året barnet fyller 16 år.

Det betyr at hele skoletrinn kan begynne å bruke sosiale medier samtidig og at elevene vil være 15 år når de får tilgang.

– Du skal fortsatt kunne sende meldinger hjem og til venner, du kan spille noen spill og så videre, sier Støre på God Morgen Norge fredag morgen.

Samtidig viser han til at den nye loven skal beskytte barn mot apper som Tiktok, YouTube, Snapchat og Facebook. Da er dette med å beskytte barn.

VIL BESKYTTE: Statsministeren håper at den nye aldersgrensen vil beskytte barn og unge. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Hvis du er innpå der, så kan du se ting du ikke skal se når du er så ung. Du kan bli kontaktet av folk som vil deg ikke vil, og du blir sugd inn i et avhengighetsskapende medium, sier Støre.

Støre tror at tilgangen på sosiale medier har påvirket flere ting.

– At skoleresultatene begynte å falle i 2015, tror jeg henger mye sammen med det. Og det å være 8-12 timer inne på dette i døgnet – ungene sover dårligere, det fører til sosiale problemer og for psykisk helse så er det ikke bra, sier Støre.

Barne- og familieminister Lene Vågslid understreker at sosiale medier er en sosial arena for mange.

– For meg er det viktig å både beskytte barna bedre i det digitale og å lytte til ungdommenes stemme. Jeg forstår at sosiale medier kan være en viktig sosial arena, sier Vågslid (Ap) i en pressemelding og fortsetter:

– Vi vil ivareta inkludering og samhold. Derfor foreslår vi at skillet går ved årstall og ikke fødselsdato, slik at årskullene får like muligheter, uavhengig av når på året ungdommene er født.

– Står ikke alene

I lovforslaget legges det opp til at teknologiselskapene får ansvaret for å verifisere alderen til brukerne ved innlogging.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sier at regjeringen ønsker at selskapene skal få et ansvar.

– Vi jobber samtidig med å fremme en annen EU-lov som gir land rett til å sette nasjonale aldersgrenser men som også pålegger teknologiselskapene et ansvar, sier Tung.

– Det er ingen tvil om at teknologiselskapene har sviktet over mange år, og ikke tatt ansvar. Plattformene har vært utrygge og de har ikke oppført seg skikkelig. sier Tung.

Regjeringen vil sende lovforslaget på høring før sommeren. Høringsperioden varer normalt i tre måneder.

Dersom alt går etter regjeringens plan, kan loven tidligst tre i kraft i 2027.

– Jeg er overbevist om at vi får dette på plass. Norge står ikke alene, flere europeiske land, som Frankrike, Danmark, Spania og Portugal, vurderer lignende modeller, og EU viser tydelig støtte til strengere reguleringer. Vi er i front i Europa, og det skal vi fortsette å være, sier Vågslid.