Slik blir årets bærsesong: – Ekstremt frodig her i år

Sommerværet har inntil ganske nylig latt vente på seg. Det er godt nytt for noen.

Nemlig bærplantene som liker nedbør.

Ingrid Indergaard er markeds- og fagkonsulent i Norges sopp- og nyttevekstforbund i Tromsø.

Hun kan fortelle at bærsankingen ser lovende ut for hele Nord-Norge.

– Nord-Norge er noe senere inn i bærsesongen enn lenger sør i landet. Men når blomstringen er i gang, og biene er på arbeid i kombinasjon med varme sommerdager, bruker det å bli en rik bærsesong, sier Indergaard.

Frodige områder

I Norge er det stor variasjon for når bærsesongen starter.

I sør og langs kysten begynner den gjerne fra juni, mens i Nord-Norge er det bedre bærtider nærmere august.

Bærsesonger som har kommet senere eller hatt dårlig bæravling, er gjerne knyttet til skadedyr, lengre tørkeperioder eller mangelfull pollinering.

– Generelt er det ikke observert noen store avvik knyttet til dette i år, og derfor er det ingen grunn til å forvente en dårlig bærsesong, forteller Indergaard.

Nyttevekstansvarlig for avdelingen i Helgeland, Brita Heggli, kan også melde om en fin bærsesong utover høsten på Helgeland.

– Det er ekstremt frodig her i år på grunn av mye nedbør, og en tidlig og varmere vår, forklarer Heggli.

Det har ført til at planter, busker og trær har vokst seg ekstra store.

Tidlig blomstring

En varmere vår og passelig med nedbørsdøgn har ført til en tidligere blomstring på både multer og tyttebær, og det vil bli spesielt mye av tyttebærene på fjellet.

Brit Heggli forteller at det er mange grønne kart til bringebær, og at de også vil gjøre et stort inntog.

Det vil og være god tilvekst til blåbærlyngen, og på noen varmere steder er blåbærene allerede klar for plukking.

– Men vi må nok vente enda litt til før blåbærene dekker skogbunnen og blåbærsesongen starter for fullt, sier Indergaard.

Sesongen kan variere litt fra år til år, så Indergaards beste bærplukkertips er å følge plantenes livssyklus på våren.

– Etter blomstringen kommer det umodne frukter på alle befruktede bærplanter, og da er det bare å vente til bærene modner seg søte, forteller hun.

Ikke like mye behov for bær

Ingrid Indergaard forteller at hvis man sammenligner generasjoner, er det en tydelig nedgang i bærplukkingen.

– Da gjelder det hvis vi ser på mengden bær i matlagingen i dag, påpeker hun.

Tidligere var bærsesongen en viktig del av påfyllet til matlagrene, og bær ble brukt i både syltetøyproduksjon, saft, og vin. Det ble også tørket eller fryst ned for å ha nok gjennom vinteren.

– Bær var ikke utelukkende en dessert, men en viktig, vitaminrik råvare med syrlige og søte smaker som ble brukt til både middag og dessert, forklarer Indergaard.

Hun forteller at gjennomsnittsnordmannen plukker mest i små volum, til for eksempel rårørt syltetøy og som en sommeropplevelse.