Slik forsterkes desinformasjon

Majoriteten av eksperter peker på våtmarkedet i Wuhan (bildet) som den mest sannsynlige kilden til koronaviruset, skriver Ørjan Sagvolden Olsen. Foto: Darley Shen, Reuters/NTB

I en artikkel 20. april skriver Aftenposten kritisk om Trump-administrasjonens nye nettside om koronapandemiens opprinnelse.

Artikkelen påstår at eksperter vurderer laboratorielekkasje som én av to hovedforklaringer på virusets opprinnelse. Dette skaper en falsk balanse. Majoriteten av eksperter peker på våtmarkedet i Wuhan som den mest sannsynlige kilden.

At laboratorielekkasje ikke kan utelukkes, er riktig. Men å omtale det som en hovedforklaring blant eksperter, gir et skjevt bilde av den vitenskapelige konsensus.

Videre hevdes det at tidlige smittetilfeller oppsto «tett på» laboratoriet – det er feil. Laboratoriet ligger over 30 kilometer fra våtmarkedet, der de første dokumenterte tilfellene ble registrert.

Påstanden om at en forsker ved laboratoriet ble syk med koronalignende symptomer, er misvisende. Slike spekulasjoner er gjengitt i enkelte medier, men ingen bekreftede kilder støtter dette.

Opprinnelsen til koronapandemien krever vitenskapelig innsikt og presisjon fra journalister. I en virkelighet preget av desinformasjon og spekulasjoner må redaktørstyrte medier utvise grundig kildekritikk.

Når dette svikter, som det gjør i dette tilfellet, risikerer mediene å forsterke den desinformasjonen de skulle motvirke.