Slik har krigen rammet sivil infrastruktur i Midtøsten

Timer før våpenhvilen trådte i kraft brukte president Donald Trump krasse ord i trusler mot Iran. Han truet blant annet med store angrep mot kritisk infrastruktur i landet.

Men allerede har krigen, som begynte da USA og Israel angrep Iran 28. februar, rammet flere titalls slike mål i regionen.

Folkerettsekspert Geir Ulfstein sier at Israel og USAs angrep på det som oppfattes som sivil infrastruktur kan være folkerettsbrudd.

– Det vi har sett, er jo at Israel og USA har gått løs på det som oppfattes som sivile installasjoner; broer, kraftverk og så videre, sier Ulstein.

Han sier slike installasjoner både kan tjene sivile og militære formål.

– Det er litt vanskelig å si i konkrete tilfeller hva som er lovlige mål. Men etter krigens folkerett skal det være en klar militær side ved et anlegg for at man skal kunne angripe det. Altså at broer skal kunne tjene militære formål i det konkrete tilfellet.

Ulfstein sier angrepet på Iran i seg selv var i strid med folkeretten. Dermed har Iran rett til å forsvare seg.

Samtidig påpeker Ulfstein at Irans bombing av mål i en rekke arabiske land, heller ikke er lov.

– Iran har også brutt folkeretten. Både ved å gå løs på stater som ikke har vært med på angrepet, og på sivile installasjoner, oljeanlegg, og så videre.

Slik har sivil infrastruktur blitt rammet

NRK har funnet flere titalls eksempler på angrep på broer, kraftverk, oljeraffinerier og vannrenseanlegg fra de om lag fem ukene med krigføring i Midtøsten.

Blant annet:

Broer i Libanon

Israel gikk inn i Sør-Libanon i begynnelsen av mars, etter at Hizbollah sendte raketter mot Israel, som følge av at Israel angrep Iran.

NRK har tidligere kartlagt at minst sju broer over Litani-elva er ødelagt. Noen broer er bombet flere ganger. Israel har sagt at Hizbollah har benyttet broene til militære formål.

Angrep på oljeraffineri i Saudi-Arabia

Oljeraffineriet Ras Tanura i Saudi-Arabia skal 2. mars ha blitt rammet av et iransk angrep. Iran har avvist å ha angrepet Aramco, som er Saudi-Arabias statlige oljeselskap.

Raffineriet holdt stengt i 11 dager etter hendelsen. Raffineriet har kapasitet til 550.000 fat per dag, omkring 2,5 ganger mer enn kapasiteten til Mongstad, som er Norges største oljeraffineri.

Olje- og drivstofflagre i Iran

I mars var flere byer i Iran innhyllet i tykk, giftig røyk. Årsaken var angrep mot flere drivstoffdepoter i og rundt Tehran og andre byer. Innbyggere ble bedt om å holde seg inne, skylle halsen med saltvann og beskytte mat.

Vannrenseanlegg

Anlegg som gjør saltvann til ferskvann er svært viktig i en region hvor vann er en knapp ressurs. Slike vannrenseanlegg i Iran, Bahrain og Kuwait har blitt rammet av ulike angrep.

Iran anklaget USA for å stå bak angrepet mot anlegget på Qeshm-øya i Iran, og sa angrepet rammet vannforsyningen til 30 landsbyer.

En indisk arbeider ble drept da Iran angrep et vannrenseanlegg i Kuwait, ifølge Al Jazeera. Iran har ikke kommentert angrepet.

Kan det få konsekvenser?

Både Trumps trusler og angrepene fra begge parter som allerede har skjedd, har fått kritikk internasjonalt, også av Norge.

Domstolen i Haag og Den internasjonale straffedomstolen er blant institusjonene som skal vurdere stater og personer som bryter folkeretten eller begår krigsforbrytelser. ​

– Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon om begrensninger i Irans angrep og det å sikre passasje i Hormuzstredet, men vedtok jo ikke noe mot USA og Israel. Det viser hvor politisk Sikkerhetsrådet er i denne sammenhengen.

– Har det da noe å si?

– Det har noe å si at man har internasjonale institusjoner. Spørsmålet er om de kan og vil handle, og om enkeltstater kan og vil handle, for eksempel ved å iverksette sanksjoner.

Professoren sier USAs kurs vekk fra folkeretten skaper press på reglene:

– Det innebærer et stort press mot de folkerettslige reglene. De endrer seg ikke, men respekten for folkeretten blir mindre når en så viktig aktør som USA hever seg over folkeretten.

Interessert i mer Utenriksstoff? Hør podkast her: