Slik kan amerikanske bakkeoperasjoner forløpe seg

3 hours ago 1

Saken oppsummert

USA vurderer angivelig å sende bakkestyrker til Iran, noe som vil eskalere konflikten betydelig.
Amerikanske spesialsoldater, marineinfanterister og luftbårne styrker er allerede ankommet Midtøsten.
Iran har en stor stående hær, men vil sannsynligvis bruke geriljataktikker mot amerikanske styrker, mener ekspert.
En fullskala bakkeinvasjon av Iran vil ikke være mulig med antallet styrker USA nå har i regionen.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Når USAs og Israels krig mot Iran er inne i sin femte uke, peker flere piler mot at USAs president Donald Trump kan komme til å sende bakkestyrker inn i landet.

Blant annet skal hundrevis av amerikanske spesialsoldater nå ha ankommet Midtøsten, sammen med tusenvis av marineinfanterister og fallskjermjegere.

I tillegg er noen helt spesielle amerikanske kampfly observert i Storbritannia, melder BBC, som skriver at de trolig er på vei til Midtøsten.

Amerikanske føtter på iransk jord vil være en massiv eskalering av krigen, som vil utsette amerikanske soldater for langt større risiko enn tidligere.

Hva slags motstand vil amerikanske styrker kunne møte i Iran? Og hvordan vil en slik krig utspille seg?

– Det er ganske robuste pakker som USA sender, er blant det Kyrre Tromm Lindvig ved Forsvarets høgskole sier til TV 2 om mulige bakkeoperasjoner i Iran.

Han er oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for strategi og fellesoperasjoner.

I denne saken forklarer han hvilke styrker USA har sendt og hva som vil være den største faren for dem.

Lindvig presiserer at ting er usikre og at det fremdeles er vanskelig å si hva som faktisk vil skje – noe tirsdagens overskrifter om at Trump nå også skal være villig til å avslutte krigen, viser.

Regional stormakt

Iran er et land med 92 millioner innbyggere, og har i dag den største stående væpnede styrken i Midtøsten.

Totalt består Irans væpnede styrker av rundt 610.000 soldater i aktiv tjeneste, og er bygget opp av to hoveddeler, ifølge Council on Foreign Relations (CFR), som viser til International Institute for Strategic Studies (IISS):

Forsvaret: Består av hæren, marinen, flyvåpenet og luftforsvaret, og har rundt 420.000 soldater i fredstid (220.000 av hærens styrker er vernepliktige). I tillegg kan 350.000 reservister kalles inn.

Den islamske revolusjonsgarden (IRGC): Dette er en av de mektigste organisasjonene i Iran. Den består av rundt 190.000 soldater – hvorav minst 150.000 av disse er bakkestyrker.

Revolusjonsgarden svarer direkte til Irans øverste leder. Under dem ligger også den paramilitære Basji-styrken, som skal ha vært tungt involvert i å slå ned de landsomfattende demonstrasjonene mot presteregimet i januar.

Basji-militsen hevder å kunne mobilisere hele 600.000 soldater ved behov.

WSJ: Vurderer å hente ut uran

Søndag sa kilder til den amerikanske storavisen Wall Street Journal at Trump vurderer en militær bakkeoperasjon for å hente ut høyanriket uran fra Iran.

Samme dag meldte Washington Post at Pentagon – det amerikanske forsvarsdepartementet – nå er i full gang med forberedelser for flere uker med amerikanske styrker inne på iransk jord.

Ifølge Wall Street Journal vurderer Trump å hente ut rundt 500 kilo uran. Dette vil ifølge ham bidra til målet om å hindre at Iran kan få mulighet til å utvikle atomvåpen, noe Iran flere ganger har sagt at de ikke har noen intensjon om.

Søndag sa Trump også i et intervju med Financial Times at USA kan komme til å ta kontroll over landets olje og Kharg-øya.

New York Times trakk søndag også frem store utfordringer for amerikanske styrker på iransk jord. Det til tross for at de har flere styrker i Midtøsten enn tidligere – totalt skal rundt 50.000 amerikanske soldater være utplassert i regionen nå.

Og onsdag melder BBC at tolv amerikanske krigsfly er blitt sett på den britiske militærbasen Raf Lakenheat i Suffolk mandag.

Kampflyene går under navnet «A-10C Thunderbolt 2», også kjent som «Warthog».

Disse flyene beskrives ofte som stridsvognødeleggere – og de er laget for å støtte bakkestyrker på nært hold i kamp.

Ifølge luftfartsanalytiker Sam Wise er flyene trolig på vei mot Midtøsten, hvor de enten vil utvide oppdraget som slike fly allerede utfører eller erstatte eller forsterke flyene som er der.

Utplasserte spesialstyrker

Anonyme kilder til New York Times sier at de nylig utplasserte spesialstyrkene er ment å gi president Trump ytterligere muligheter for å utvide krigen.

Uran i Iran:

*Før Israel og USA gjennomførte angrep mot Irans atomanlegg i fjor sommer, var det anslått at landet hadde over 400 kilo uran anriket til 60 prosent, og nesten 200 kilo som enkelt kunne konverteres til våpenkvalitet.

*Iran gjenopptok anrikingen av uran til høyt nivå etter at Trump trakk USA fra atomavtalen under sin første presidentperiode i 2018. Avtalen skulle forsikre verden om at Iran ikke kunne utvikle atomvåpen.

*Til gjengjeld ble de økonomiske sanksjonene mot landet opphevet, men Trump gjeninnførte i stedet enda strengere sanksjoner mot Iran.

Soldatene er enn så lenge ikke gitt spesifikke oppdrag, ifølge kildene, men det kan være nærliggende å tenke at de vil kunne anvendes enten for å åpne Hormuzstredet, ta kontroll over Kharg-øya, som er Irans viktigste oljeterminal, eller i et oppdrag for å forsøke å hente ut Irans høyanrikede uran.

«Men militæreksperter advarer om at til og med 50.000 styrker, mange av dem på sjøen, er et lite tall for noen som helst stor landoperasjon», skriver avisen.

De viser til at Israel tok i bruk mer enn 300.000 soldater i sin bakkeinvasjon av Gazastripen i 2023 og at den USA-ledede koalisjonen som invaderte Irak i 2003 inneholdt nesten 250.000 soldater i starten.

– Altfor få styrker

Den slutningen er hovedlærer Kyrre Tromm Lindvig helt enig i.

– Det er ikke snakk om en full bakkeinvasjon. Det har de altfor få styrker til, sier han til TV 2.

Lindvig forklarer at soldatene som USA nå har sendt imidlertid vil kunne gjennomføre målrettede angrep mot Iran. I tillegg er altså marinesoldater og luftbårne styrker sendt.

Lindvig sier at soldatene som tilhører US Marines er eksperter på å slåss seg inn fra sjøen og på land.

– Disse kan brukes til å sikre kystnære områder for å sikre friere passasje gjennom Hormuzstredet eller å ta Kharg-øya.

Marinesoldatene vil også ha med seg luftstøtte, sier han, og viser til at det amerikanske amfibieangrepsskipet «USS Tripoli» er ankommet regionen. Skipet seiler ifølge USA nå i Indiahavet, som ligger sør for Arabiahavet.

– Ikke umulig

– Luftlandestyrker er også sendt. Disse kan brukes til å bli satt inn via luften, ikke nødvendigvis for å hoppe i fallskjerm, men de er en elitestyrke som kan settes inn kjapt. De kan brukes til å ta iranske nøkkelsteder.

Lindvig har fått med seg spekulasjonene rundt om Trump ønsker hente ut anriket uran fra Iran.

– Det er ikke umulig, men det er utrolig høy risiko.

I tillegg, sier han, er det snakk om at USA har sendt en tredje enhet med infanteristyrker.

– Dette virker å være satt som en vanlig infanteriavdeling, med tyngre kjøretøy og våpen. De kan brukes til å etterforsyne og styrke for eksempel slike førsteangrep som US Marines gjør. De vil kunne ha mer slagkraft, men er ikke like fleksible og hurtige.

– Vil være enormt utsatt

Lindvig sier at USA nok kan klare å bite seg fast både ved Kharg eller i en slags buffersone ved kysten for å holde Hormuzstredet åpent.

– Dette er måter å legge press på Iran på for å komme videre. For at dette skal gå videre, må Trump øke presset.

– Men de amerikanske styrkene vil være enormt utsatt. Da plasserer de styrkene sine mye mer innenfor rekkevidde av flere iranske våpensystemer. Nå har amerikanerne hatt luksusen av å slåss fra avstand, med våpen som delvis har lang rekkevidde.

Han mener likevel at det ikke er sikkert at amerikanske styrker i et slik scenario vil risikere å bli angrepet av «store iranske avdelinger».

– Det er fordi Iran er flinke til ikke å sette hardt mot hardt, for der vil de fort tape. Men man kan få mer geriljalignende angrep mot amerikanske styrker. Men Irans reaksjon avhenger hvor USA setter seg.

Han tror at det iranske regimet er forberedt på eventuelle amerikanske bakkeoperasjoner, «akkurat slik de har vært forberedt på det som har skjedd til nå».

– Trenger bare én rakett

Lindvig tror at det iranske regimets mål i en eventuell bakkekrig vil være å gjøre det vanskelig og dyrt for USA.

– Vi kan nok se alt fra miner, små droneangrep, nålestikksangrep og så klart rakettangrep. Det trenger jo bare å være én rakett som sniker seg gjennom, så blir det ganske store tap på amerikansk side, hvis de setter seg i sånne utsatte posisjoner.

Han tror imidlertid ikke at Iran vil sende store bakkestyrker mot de amerikanske styrkene.

– Iran kan sikkert konfrontere dem hardt, men amerikanerne er sammen med Israel så overlegne i luften at det svekker Irans mulighet til å bruke sitt store antall soldater, sier han, og legger til:

– Iran-regimet er i overlevelsesmodus. Da vil de heller ikke kaste alt de har i kampen med en gang. De ønsker å holde ut lengst mulig, for de vet at tiden er på deres side.

Read Entire Article