Slik kan en ny reform kutte din tannlegeregning

Undersøkelse hos tannlegen med ett til to års mellomrom for alle mellom 29 og 80 år vil koste 3,5 milliarder kroner, ifølge Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har utredet politikernes ønske om et offentlig tilbud om nødvendig tannhelsehjelp. Foto: Frank May / NTB

• Alf Bjarne Johnsen

I fjor ble de rødgrønne partiene på Stortinget enige om en tannhelsereform hvor staten tar en større del av kostnadene.

Budsjettforliket mellom Ap, Sp, SV, Rødt og MDG slår fast at reformen skal innføres fra neste år.

Men allerede i høst skal regjeringen sende et utkast til reform ut på høring, ifølge budsjettavtalen.

Nødvendig tannhelsehjelp

I en fersk rapport har Helsedirektoratet utredet begrepet «nødvendig tannhelsehjelp». Rapporten er et innspill til Helsedepartementets videre arbeid med en å utforme en tannhelsereform

Et tilbud om nødvendig tannhelsehjelp innebærer både undersøkelser, kontroller, diagnostisering og eventuelt henvisninger. Tilbudet bør omhandle akutthjelp, forebyggende tiltak og behandling, ifølge Helsedirektoratet.

Men kosmetisk behandling og overbehandling kan ikke være en del av et offentlig tannhelsetilbud, mener direktoratet.

800 000 sliter med regningen

Alle under 28 år har nå rett til tannbehandling med en egenandel på 25 prosent.

SSBs siste levekårsundersøkelse viser at flere enn 800 000 nordmenn - 18 prosent av befolkningen - sliter med å betale tannlegeregninger. 335 000 tar seg ikke råd til tannlegebehandling.

– Flere enn før har ikke råd til tannlegebehandling. Folk som sliter skal slippe å bekymre seg for store tannlegeregninger i fremtiden, sier Seher Aydar, Rødts medlem av Stortingets helsekomite.

PASSER MUNNEN: Rødt har prioritert tannhelsereform i budsjettforhandlingene på rødgrønn side. I fjor fikk Seher Aydar en helt gratis sjekk av tannstatus - ikke av en tannlege, men av partikollega Mímir Kristjánsson. Foto: Annemor Larsen / VG

Rødt: Haster

– Nå har Helsedirektoratet gitt oss et godt faglig grunnlag. Rødt vil presse på for å få tannhelsereformen på plass snarest mulig, før enda flere faller utenfor, sier hun til VG.

Rødt vil ha et tak på egenandelen på tannbehandling. Partiets utgangspunkt er at ingen skal betale mer enn 2500 kroner i året, og at alle skal få frikort når denne grensen er nådd.

Status-undersøkelser

Fagfolkene i Helsedirektoratet kommer ikke med råd om hva som bør dekkes av det offentlige, men gir regjeringen en liste over hva som kan inngå i en reform:

• Voksne bør få tilbud om regelmessige statusundersøkelser for å forebygge dårligere tannhelse. Helsedirektoratet anbefaler at intervallet mellom to undersøkelser bør være mellom 12 og 24 måneder, med mulighet for hyppigere oppfølging ved behov.
• Barn og unge bør få statusundersøkelse av tenner og munn ved 3, 5, 12, 15 og 18 års alder, og ellers med mellom 12 og 24 måneders mellomrom. Personer med høy risiko for oral sykdom kan ha behov for ekstra oppfølging utenom statusundersøkelsene.
• Nødvendig tannhelsehjelp omfatter akuttbehandling, undersøkelse, diagnostisering og behandling av tann- og munnsykdommer.
• Det offentlige tilbudet kan også være tilrettelegging for behandling, forebygging av tannbehandlingsangst og tilbud om bedøvelse etter individuell vurdering.
• Henvisning til spesialist og til nødvendig tannregulering ansees også som nødvendig tannhelsehjelp.

Halve prisen

Kostnaden for en statusundersøkelse for alle voksne mellom 29 og 80 år, med ett til to års mellomrom, er beregnet til 3,5 milliarder kroner i rapporten fra Helsedirektoratet.

Til sammenligning har flertallet på Stortinget brukt 6,7 milliarder kroner for kuttet i bensin- og dieselavgifter fram til 1. september i år.

– Norge har penger nok til å finansiere nødvendig tannhelsehjelp, uavhengig av drivstoffvedtaket fra Sp og de borgerlige partiene. Å få tannhelse inn i ordningen med egenandel, er i hvert fall pengebruk som er godt utredet og noe som vi vet vil nå fram til folk som trenger det, sier Seher Aydar.