Slik kan Ukraina vinne krigen mot Russland

USAs president Donald Trump skrev tirsdag på Truth Social at «Ukraina kan vinne tilbake sine landområder, og hvem vet, kanskje til og med gå videre».

Tanken på en militær ukrainsk seier er ikke komplett urealistisk, ifølge Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

Han peker på at Ukraina må få opp krigsevnen sin betraktelig og få muligheten til å angripe russiske styrker ved fronten og ikke minst ramme logistikk-delen av den russiske militærmaskinen.

– Sanksjonene mot Russland må også skjerpes og smutthull må stenges. Europas bidrag til russisk økonomi gjennom kjøp av olje og gass må strupes.

– Hvem i helvete gjør det?!

President i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, jobber nå knallhardt for at EU skal fase ut russisk olje og gass innen 2026, ett år før den opprinnelige planen, 2027.

Trump nevnte EU-lands enorme innkjøp av russisk olje og gass i sin tale i FNs hovedforsamling tirsdag.

– Tenk over det. De finansierer krigen mot seg selv. Hvem i helvete gjør det?, sa Trump.

Ydstebø mener det beste EU og Nato kan gjøre er å bryte ned Russlands krigsevne gjennom å svekke økonomien.

– Krigen i Ukraina blir ikke vunnet gjennom tradisjonelle panseroffensiver. Russland må skvises tilstrekkelig økonomisk. 

– Svært risikabelt

– Usannsynlig, men ikke umulig.

Det sier Ole Martin Stormoen, forsker ved Nupi, om mulighetene Ukraina har for å vinne krigen.

– Det avhenger av hva som menes med å vinne krigen. Hvis det betyr å gjenerobre alle de okkuperte områdene, så er det usannsynlig, fordi en rekke ting må inntreffe samtidig. 

– Ukraina må mobilisere og trene langt flere soldater og få mye mer europeisk militær støtte. Og de må være i stand til å gradvis svekke den russiske evnen til å fortsette krigen i så stor grad at Ukraina klarer å bryte gjennom fronten. Men å utnytte et slikt gjennombrudd er ekstremt vanskelig fordi slagmarken er «mettet» med droner som gjør enhver forflytning eller kraftsamling av styrker synlig og svært risikabelt.

Ukraina har i lang tid angrepet russiske olje- og gassanlegg.

– Det er ikke en hemmelighet at Russland har økonomiske problemer. Regimet har vært gode til å skåne befolkningen for krigens effekter, spesielt middelklassen i de store byene. Det blir vanskeligere når «vanlige folk» begynner å merke det.

Palle Ydstebø Foto: Terje Pedersen / NTB

– Ukraina har drevet asymmetrisk krigføring mot Russland. Det er ikke mulig å si hvor mye reelt de har ødelagt av russisk olje- og gassinfrastruktur, uten å ha tilgang til etterretningsrapporter, men man kan danne seg et bilde når man ser bensinkøer og eksportforbud for visse typer petroleumsprodukter. Ukraina har hatt begrenset mulighet til å slå til langt inne i Russland fordi Vesten ikke har villet gi dem våpnene de har trengt for dette, men nå har de i stor grad utviklet egen produksjon og evne, sier Stormoen.

Dermed trenger ikke Ukraina lenger å forholde seg til vestlig bekymring for eskalering og kan i større grad velge sine mål selv. 

Ammunisjon 

Et eksempel på dette var det store angrepet på russiske bombefly i slutten av mai, der Ukraina i en spektakulær operasjon ødela flere av Russlands langdistansebombefly langt inne i Russland.

Da krigen brøt ut for tre og et halvt år siden, ble det daglig annonsert bidrag fra Vesten. Alt fra norske soveposer til artillerisystemer ble annonsert i media, og skapte et inntrykk av at vestlige politikere ville gjøre alt de kunne for å bidra. Siden har det blitt stille rundt krigshjelpen.

Ole Martin Stormoen Foto: Nupi

– Den politiske populariteten i offentliggjøring av bidrag er borte. Man ser ikke lenger poenget med å flagge det, sier Ydstebø.

Det betyr ikke at bidragene er stoppet. Det flommer vestlige våpen inn i Ukraina, men hemmelighold er nå viktigere enn å vise velgerne at vi gir. Men også europeisk våpenindustri må få høyere kapasitet om ukrainsk seier skal bli realistisk.

– Mye har også skjedd med ukrainsk krigsindustri, nå klarer de blant annet å produsere så mye som halvparten av ammunisjonen de trenger. Men de har fremdeles en lang vei å gå. 

Stormoen mener det er uklart hvorfor Trump nå plutselig fronter narrativet om ukrainsk seier.

– Det blir bare spekulasjoner, men det er mulig han ser en eller annen egeninteresse akkurat nå. Trump er ingen strateg. Kanskje han vil straffe Putin på grunn av at han nå tilsynelatende er bestevenn med Xi og Modi.

 Ydstebø er også skeptisk.

– Han kunne ha gjort dette på dag én som president. Foreløpig er det mest prat fra Trump. Jeg tror ikke dette før jeg ser det. 

Nyhetskompaniet

TV 2 Play