Slik kan vi merke El Niño i Norge

2 hours ago 1

Værfenomenet El Niño kan sette globale varmerekorder i år.
I Norge vil dette merkes mest gjennom prisøkninger på importerte matvarer som ris og hvete.
El Niño kan bidra til at vi får en mildere forvinter og kaldere senvinter i Norge.

Vil det også merkes på været? Ekspertene svarer.

Tidligere i juni meldte Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at det er 80 prosent sannsynlighet for at en El Niño vil utvikle seg mellom juni og august i år.

Og det er over 90 prosent sannsynlighet for at den vil vare minst fram til november.

Selv om værfenomenet El Niño oppstår langt unna oss, i det tropiske Stillehavet, kan det indirekte påvirke oss.

Klimaforsker Rasmus E. Benestad ved Meteorologisk institutt forklarer hva som skjer:

Rasmus E. Benestad

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt

– Det starter med at havoverflaten i Stillehavet rundt ekvator, spesielt utenfor Peru og Ecuador, blir uvanlig varm.

Det varme vannet legger seg som et lokk på havoverflaten og hindrer næringsstoffer i å stige opp, noe som blant annet fører til at fisken forsvinner fra kysten av Sør-Amerika.

Den høye havtemperaturen varmer også opp luften over havet.

– Den høye lufttemperaturen sprer seg, men siden det tar tid å varme opp atmosfæren vil vi som regel ikke se en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen før året etter.

Super-El Niño

Den offisielle definisjonen av en El Niño, er når temperaturen i et bestemt målområde stiger mer enn en halv grad over normalen i mer enn tre måneder.
Ved en sterk El Niño kan temperaturene ligge opp til to grader over normalen.
Den El Niñoen som er ventet i år, kan komme opp i tre til fire grader over normalen, sier Benestad.

Da snakker vi om en super-El Niño

FNs generalsekretær António Guterres advarte i juni slik:

– El Niño-forhold vil helle bensin på bålet i en oppvarmet verden. Konsekvensene vil treffe enda hardere, bevege seg enda lenger, og krysse grenser med ødeleggende fart, sa han.

Ekstremvær og prisøkning

Rasmus E. Benestad forklarer at de høye havtemperaturene som varmer opp luften over havet, også vil skape mer fordampning, mer fuktighet og endre de globale vind- og lufttrykkmønstrene.

En konsekvens av dette er mer ekstremvær i store deler av verden.

Noen steder vil få mer nedbør og flom, mens andre vil oppleve systematisk tørke.

– Men hvordan vil vi merke dette i Norge og resten av Europa?

– Her vil vi merke det mest i matbutikken, sier Benestad.

Han utdyper:

– Siden ekstremværet og tørken ødelegger jordbruksavlinger i flere land, rammes verdenshandelen. Dette kan føre til høyere priser på varer vi importerer, som ris, hvete, palmeolje, sukker, kakao, kaffe og soya.

– Blir det ikke varmere i Norge og resten av Europa etter en El Niño?

– Jo, det kan det bli, men da skyldes det først og fremst den generelle globale oppvarmingen og andre kraftige værforhold, sier han.

Indirekte kan vi likevel påvirkes.

– Alt henger sammen med alt gjennom den såkalte sommerfugleffekten. Siden hele klodens klimasystem er sammenkoblet, kan El Niño i teorien påvirke været vårt på en eller annen måte. Utfordringen er at dette i så fall er helt uforutsigbart, sier klimaforsker Rasmus E. Benestad.

Kald vinter

Per Egil Haga er meteorolog og ekspert på langtidsprognoser hos Meteorologisk institutt.

Per Egil Haga

Meteorolog ved Meteorologisk institutt.

Han er enig i at El Niño i seg selv har liten effekt på været her i landet, særlig når det gjelder årets sommer.

Men han mener at på litt lengre sikt kan værfenomenet i Stillehavet ha ringvirkninger som får betydning for oss i Norge.

– Ringvirkningene endrer sirkulasjonssystemene i atmosfæren i vårt euroatlantiske område. Disse effektene vil være størst når vi kommer utover høsten og spesielt i vintersesongen, sier han.

Haga viser til studier som tyder på at El Niño kan bidra til at vi i Norge får en mild forvinter og en kald senvinter i år.

Men han understreker at været styres av et komplekst samspill av mange ulike fenomener.

– El Niño bestemmer ikke denne utviklingen alene, men den bidrar til det, sier han.

Meteorolog Haga påpeker – i likhet med klimaforsker Benestad – at selv om El Niño vil bidra til at den globale temperaturen forventes å øke til neste år, betyr det ikke automatisk at det blir varmere her i landet.

– Det er de lokale værsystemene som avgjør temperaturen. I vinter var det for eksempel svært kaldt lokalt i Norge, til tross for svært høye temperaturer mange andre steder i verden.

Read Entire Article