Slik kontrollerer han Norge

I et intervju med Fox News i forrige uke satte USAs president Donald Trump ord på irritasjonen.

– Husk at jeg egenhendig avsluttet åtte kriger og Norge, et Nato-medlem, tåpelig nok valgte å ikke gi meg Nobels fredspris.

Norge er med andre ord på Trumps radar. Nå også som potensiell motstander i kampen om Grønland. For Norge har valgt side: Vi stiller oss bak Danmark, mot USAs president.

Hvis situasjonen blir satt på spissen, og USA vil bruke norske baser for å ta Grønland, kan vi nekte ham? I såfall, hva skjer da?

Vi har spurt landets fremste eksperter og en britisk hærsjef.

– Driter i folkeretten

USAs militære styrker fikk nylig tredoblet sin tilgang til baser på norsk jord. I lys av den spente situasjonen med Russland gav Stortinget amerikanske styrker uhindret tilgang til tolv baser over hele landet.

En situasjon Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, er bekymret over:

– Problemet er når man har å gjøre med en president som sier han driter i folkeretten, og han driter i avtaler. Man kan gjøre en avtale den ene dagen, og den neste dagen kan Donald Trump se bort fra den.

– Hva hvis USA ønsker å bruke en av basene i Norge, for eksempel Evenes eller Rygge som utgangspunkt for en operasjon mot Grønland? Har vi noen mulighet til å stoppe det?

– Nei, den er liten. Der har du dilemmaet. Det har jo alltid vært et problem. Det har vært to problemer med amerikanerne. Det ene har vært: Vil de gjøre det vi vil at de skal gjøre? Og det andre har vært: Vil de faktisk komme oss til unnsetning?

– Jeg kan ikke si at jeg er noen stor fan av Donald Trump. Men jeg mener at det viktigste han kan gjøre for Europa de neste tre årene, er å holde seg i live. For Vance som president? Han er jo aktivt ute etter å droppe Europa, sier Neumann.

Amerikansk «kill-switch» i F-35?

Mange har spekulert i om USA har mulighet til å sette F-35 flyene på bakken, fjernstyrt fra Pentagon i USA. Med over 1000 F-35-fly i 18 land har dette ryktet skapt frykt om landenes militære suverenitet.

Påstanden er at USA kan deaktivere eller begrense kampfunksjonene til F-35-fly som selges til allierte nasjoner.

– Dette er nok en overdrivelse, sier Øyvind Svendsen, forsker ved NUPI.

– Men amerikanerne har mange måter å kvele stridsdyktigheten til flyene på, dersom de vil. USA er viktige for vedlikehold og oppdatering av softwaren i flyene.

Oppdateringene av F-35 kan sammenlignes med en iPhone, som stadig får påfyll av nye apper. Lockhead Martin, produsenten av F-35 oppdaterer flyene med nye kapasiteter gjennom Block-oppgraderinger og Mission Data File (MDF), som er avgjørende for kampkraften mot moderne trusler.

– Det betyr at amerikanerne har en viss kontroll på Norges luftmakt, sier han.

USA har med andre ord ingen «kill-switch», men kan likevel nedgradere flyenes kampevne, dersom de vil.

Amerikanerne er i alt

– Det er så mye amerikansk teknologi som ligger i kjernen av alt man gjør i Nato, sier Karsten Friis, forsker ved NUPI.

– Satellitter, samband, teknologi og sensorer er jo amerikansk alt sammen. Så det å gjøre ting helt uten USA, uten amerikansk teknologi er nesten utenkelig.

I Vardø ligger det to «hvite sopper» rett over bebyggelsen. De ses godt på avstand. De brukes til å samle inn data fra verdensrommet og å overvåke nordområdene. Og teknologien – den kommer fra USA.

– Vi vet jo fra åpne kilder at det er amerikansk teknologi alt sammen. Men vi vet ikke hvordan den fungerer. La oss si at USA sluttet å oppdatere softwaren til etterretningssystemet i Vardø. Hvordan ville de fungere uten amerikansk vedlikehold, spør Friis retorisk.

– Kan amerikanerne plutselig slutte å oppdatere softwaren i etterretningsutstyret som står i Vardø?

– Det er et teknisk spørsmål jeg ikke kan svare på, men like etter det famøse møtet mellom Zelenskyj og Trump i Det hvite hus sluttet amerikanerne å dele etterretningsinformasjon en periode. Det skapte sjokkbølger i Europa.

Friis mener Norge likevel har noen gode kort på hånden.

– Norge leverer jo nøkkelkomponenter til F-35, så hvis amerikanerne skrur av teknologi for oss, så skrur vi av for dem. Det er mye forsvarsindustri der vi er gjensidig avhengige.

USA som fiendtlig «big brother»

USA er verdens ubestridte etterretningssupermakt, ifølge Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

– De har betydelig mer etterretningsinformasjon enn Russland og Kina, sier han.

– Kan USA komme til å misbruke informasjonen vi deler med dem, mot oss selv?

– Etterretningssamarbeidet bygger på tillit opparbeidet over tid. Jeg tenker at mye av dagens samarbeid går som normalt tross politisk støy, fordi vi har felles interesser og felles trusler, sier Røseth.

Han mener at dersom amerikanerne skulle bruke informasjonen på noe som går imot norske interesser, vil det føre til reaksjoner og endringer i hva Norge deler.

– Men, da har jo skaden allerede skjedd?

– Sånn er etterretningssamarbeid. Du har aldri kontroll på informasjonen du har avgitt.

Hvis tilliten brytes vil det gå utover etterretningssamarbeidet, og kanskje også strategisk samarbeid, sier Røseth.

Spår mer uro i Arktis

Må vi fortsette å ha et tett militært samarbeid med USA? Ja, mener den tidligere hærsjefen i Storbritannia, general Sir Mark Carleton Smith.

– Norge befinner seg i en region som vil ha økt strategisk betydning fremover, sier han.

Derfor mener Smith at vi vil være enda mer avhengig av støtte fra allierte i tiden som kommer.

– Med issmelting i nord vil det dukke opp stadig mer mineraler, som noen vil utvinne. Og sjøveien nord for Norge blir stadig mer interessant for internasjonal handel.

– Hvorfor er det et problem for Norge?

– Alt dette vil medføre en økt konkurranse, og med det økt spenning i Arktis.

Smith har selv trent med norske, britiske og amerikanske soldater i Norge, som sjef for den britiske hær.

– USA er det eneste landet som har en troverdig atomparaply. Britene har sine atomvåpen, men de er avhengig av amerikansk hjelp for å fungere. Frankrike har sitt arsenal, men det er myntet på eget lands forsvar.

– Og atomparaplyen er det viktigste vi har som avskrekking mot angrep på et Nato-land.

Med andre ord, uten USA på laget forsvinner en avgjørende avskrekkende makt for Norge og Arktis.

Britene overtar for USA

Med en uforutsigbar president i Det hvite hus, og et Norge utenfor EU, trer britene frem som vår viktigste allierte. Det mener Øyvind Svendsen i NUPI.

– Dersom russerne går i land i Finnmark, er det definitivt britene som hadde kommet oss til unnsetning først, sier han.

Før jul inngikk Norge kontrakt med Storbritannia om kjøp av minst fem fregatter til 125 milliarder kroner. I tillegg undertegnet vi en forsvarsavtale med britene.

– Essensen er at de to landenes forsvar skal integreres enda tettere. Det er den mest bindende og forpliktende avtalen de to landene har signert i moderne tid.

– I presentasjonen av avtalen er ikke USA nevnt med et ord, sier du, hvordan tolker du det?

– Hvis jeg leser mellom linjene, så er det rimelig å forstå dette delvis som et norsk svar på det vi ser USA nå gjør. Og at Norge derfor satser i retning av Storbritannia, fordi landet kanskje er i ferd med å bli den mest troverdige partneren i forsvaret av Norge og Norges nærområder, sier Svendsen.