USAs president Donald Trump og hans administrasjons handlinger de siste dagene har skapt reaksjoner og bekymring verden rundt.
Landet startet året med å gå til militær aksjon mot Venezuela og arrestere president Nicolás Maduro. I dagene etterpå har Grønlands tilhørighet havnet på den amerikanske presidenten sin agenda.
I denne saken kan du lese om reaksjonene fra ulike steder i verden:
Grønland
Joakim Reigstad
Korrespondent på Grønland
Retorikken har skapt uro og bekymring blant grønlendere. Selv om de kanskje ikke er direkte redde for militær konflikt, så oppfattes de siste dagene som ubehagelig og respektløst. Holdningen til USA det siste året, som startet med Donald Trump Jr. sitt besøk til øya, har ikke blitt særlig mye bedre.
Mange grønlendere skulle nok helst sett at det verken var USA eller Danmark som bestemte deres fremtid, men dem selv.
Ulik kommunikasjon fra USA har heller ikke gjort det lett for Grønlendere å vite hva de skal tro på. Det hvite hus har uttalt at bruk av militærmakt ikke er utelukket. Å kjøpe Grønland vil være mer realistisk, ifølge utenriksminister Marco Rubio.
USA kan nok tenke seg at Grønland går inn i en uavhengighetskamp, og at et uavhengig Grønland vil kunne inngå et partnerskap med USA. Men dette er langt fram i tid. Trump har snakket om at de vil ha kontroll over Grønland innen hans presidentperiode.
Det finnes og et lite mindretall grønlendere som ønsker økt amerikansk tilstedeværelse på øya. Samtidig er det ytterst få som offentlig uttrykker et ønske om at USA skal overta Grønland.
Meningsmålinger viser at et stort flertall grønlendere støtter at øya skal være i kongeriket Danmark inntil Grønland blir robust nok til å stå på egne ben.
Danmark
Zofia Paszkiewicz
Flere dansker sier de er redde av å lese Trumps gjentatte trusler om bruk av militærmakt, eller Rubios uttalelser om å kjøpe øya. I danske medier blir det snakket om at dette er den største utenrikspolitiske krisen siden andre verdenskrig.
Danmarks utenrikskomité holdt et krisemøte tirsdag om forholdet til USA etter Trumps uttalelser om å kontrollere Grønland. Det har bygget opp under forestillingen om at grønlendere ikke får være med og får være en stemme over saker om angår dem.
Flere land i Europa har uttalt at de støtter Danmark, og at Grønland er dansk. Men flere danske eksperter har pekt på at det ikke har kommet en felles støtteerklæring fra EU.
Storbritannia
Gry Blekastad Almås
- Korrespondent Storbritannia
Storbritannia er blant de sju europeiske statene som har uttrykt tydelig støtte til Danmark over spørsmålet om Grønland.
Når det gjelder Venezuela har statsminister Keir Starmer vært tydelig på at de ikke var informert om den militære aksjonen i landet. Men han har ikke ville fordømme angrepet eller måten Maduro ble fjernet på.
Keir Starmer møter kritikk for hans manglende fordømmelse av USAs handlinger i Venezuela.
Foto: ReutersLandets statsminister Keir Starmer har fått kritikk for å være dobbeltmoralsk, fordi han var blant de første som fordømte den russiske invasjonen av Ukraina. Kritikken kommer fra flere partier på venstresiden, også hans eget, blant annet leder for utenrikskomiteen i parlamentet, som mener Starmer burde vært tydeligere.
Dette må du vite om situasjonen i Venezuela
- Hvorfor gikk USA til angrep?
USAs president Donald Trump har sagt at målet med angrepet var å få kontroll på Venezuelas president Nicolás Maduro.
I USA er Maduro blant annet tiltalt for «narkoterrorisme», og Trump hevder at Maduro leder et narkokartell som er terrorstemplet i USA.
Maduro avviser beskyldningene, og har tidligere uttalt at Trumps «krig mot narkotika» er et påskudd for å få kontroll over Venezuelas olje og å avsette ham som president.
- Har USA lov til å gjøre dette?
Nei, mener alle ekspertene som NRK har snakket med i etterkant av angrepet.
Folkeretten, som alle FN-land plikter å følge, slår fast at bruk av væpnet makt overfor en annen stat ikke er lov. Det finnes to unntak: Ved selvforsvar, eller ved å få tillatelse fra FNs sikkerhetsråd.
I tillegg krenker militæroperasjonen med folkerettens prinsipp om statsoverhoders immunitet. Dette prinsippet innebærer at en sittende statsleder er beskyttet mot rettslig forfølgelse og arrestasjon av andre land.
USA argumenterer for at de ikke anser Nicolás Maduro som den rettmessige statslederen, og at han dermed ikke har immunitet, men det er fortsatt et brudd, ifølge ekspertene.
USA forsvarer handlingen som en legitim politiaksjon støttet av militære midler, og hevder at presidenten har konstitusjonell myndighet til å handle mot trusler mot rikets sikkerhet.
- Hva vil USA med Venezuela?
Trump har varslet at USA vil styre landet «inntil videre» og at amerikanske selskaper skal ta kontroll over oljeressursene slik at de «flyter som de skal».
Venezuelas visepresident, Delcy Rodríguez, mener uttalelsene om olje beviser at angrepet aldri handlet om demokrati, men om et rent ressursran, og uttaler at «alt nå er avslørt».
Eksperter peker på at Trumps mål er å forme en ny regjering som sikrer amerikanske interesser og fjerner russisk og kinesisk innflytelse i regionen.
- Hva skjer videre?
Trump har truet fungerende president Delcy Rodríguez med at hun vil betale en «enda høyere pris» enn Nicolás Maduro, dersom hun ikke gir etter for amerikanske krav.
Hun har på sin side bedt folket samle seg for å forsvare Venezuela og landets naturressurser. Eksperter peker på at Trump potensielt har forpliktet USA til en langvarig krig.
Midt i maktkampen er den humanitære bekymringen akutt; etter ti år med økonomisk kollaps og åtte millioner på flukt, frykter man at økt vold og politisk kaos vil føre til en forverret humanitær krise.
Starmer balanserer på en tynn line her, han mener at Storbritannia er best tjent med å holde seg inne med Donald Trump, og at de får flere fordeler ved å ikke gå ut å åpenbart kritisere Trump.
Midtøsten
Yama Wolasmal
Korrespondent i Midtøsten
I Midtøsten ser flere land med frykt på USAs aksjon i Venezuela. Flere land i området styres av autoritære ledere. Mange av dem har investert mye i å ha et godt forholdt til USA og Donald Trump.
De fleste ledere i denne regionen er nervøse nå. USAs handlinger i Venezuela viser dem at USA har kastet spillereglene på havet. De spør seg om hva som kan skje den dagen noen av dem motsier Trump og havner i unåde hos verdens mektigste mann.
Alles øyne er rettet mot Iran, et land Trump har truet gjentatte ganger. USAs nære allierte Israel har ikke lagt skjul på at de ønsker et regimeskifte i landet.
Det har også de siste ukene vært omfattende demonstrasjoner i Iran mot det sittende regimet. Derfor er nok frykten større blant ledere i Iran om at Israel sammen med USA kan gå til aksjon for å fjerne regimet.
Kina
Philip Lote
I Kina blir Venezuela diskutert mye. I flere kinesiske nettoforum har folk ment at det er bra at Maduro blir fjernet fra makten. Kina har kritisert USA og mener aksjonen er i strid med folkeretten.
Flere mener at et av målene til USA er å kutte Kinas interesser i regionen. Det er ikke noe land i Sør-Amerika som er like avhengig av Kina som nettopp Venezuela. Landet kan skylde Kina opptil 60 milliarder dollar, og de har brukt olje for å nedbetale gjelden.
Donald Trump og Xi Jinping i 2017.
Foto: AFPDersom Kina kritiserer USA for hardt for det de gjør i Venezuela, så kan en konsekvens være at Trump øke retorikken og presset mot Kina i Taiwan-spørsmålet. Hvis Kina skal lykkes i å ta Taiwan militært så må det gjøres raskt, Xi Jinping ønsker nok ikke å være en langvarig konflikt slik som Russland og Ukraina.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast:
Publisert 07.01.2026, kl. 23.02












.jpg)





English (US)