Slik stammer vi alle fra norrøne guder

Hva har du til felles med de ekstremt hardføre og enkle livsformene Kari, Tor og Balder? Dere har en felles tipptipp ... tippoldemor.

La meg forklare, før alle som heter Kari, Tor eller Balder sender meg sinte e-poster: Jeg snakker om åsgarder. De er en type arker, tidligere kjent som urbakterier.

Amerikanske forskere har nå saumfart områder i havet og funnet flere hundre nye typer av disse skapningene.

Og hvorfor er dette viktig?

Jo, de bitte små arkene kan hjelpe til med å gi svar på noe viktig. Nemlig hvordan avansert liv, som du og jeg, oppstod på jorden.

– For dette er den første store studien som ser på slektningene til den første cellen som ble til komplekst liv, som planter, dyr og miljøet de lever i. Det sier forsker Brett Baker til NRK.

Oppdaget utenfor Norge

Arkene er encellede vesener som trives i ekstreme miljøer. Det kan være i kokende vann, syrebad og under ekstremt trykk på 11.000 meters dyp. Eller til og med i din egen tarm!

Kort sagt, så finner du dem der det ikke er mulig for annet liv å eksistere.

Midt mellom Norge og Grønland, i Lokeslottet på 2000 meters dyp, ble de første eksemplarene funnet i 2015.

De er oppkalt etter norrøn mytologi (Åsgard). Undergrupper har fått navn som Lokiarchaeota (Loke), Thorarchaeota (Tor) og Odinarchaeota (Odin).

Oppdagelsen ble da beskrevet som en «missing link», et manglende ledd i evolusjonen.

Og nå har det skjedd enda en ny utvikling.

Et lite forventet partnerskap

Åsgardene, eller arkene, tåler det aller meste. Bare ikke oksygen.

Derfor har det vært vanskelig å forklare hvordan en oksygenhatende åsgard inngikk partnerskap med en oksygenelskende bakterie for omtrent 2 milliarder år siden.

Men på en eller annen måte ble det slik. Og sammen utviklet de det vi kjenner som den tredje livsformen – altså oss mennesker, planter og dyr.

Det var under et nytt søk etter arker, at forskerne fant eksemplarer som skilte seg ut fra tidligere funn. Det nye funnet, publisert i tidsskriftet Nature, viser at noen åsgarder kan leve i miljøer med oksygen.

Og da er det med andre ord lettere å forstå hvordan de kunne inngå en symbiose med en bakterie «back in the days».

Petter Bøckman er zoolog. Han bruker ord som revolusjonerende.

– Det Baker og co. nå har funnet er både hvor på arkebakterienes stamtre vi sitter, og i hvilket miljø møtet mellom en asgardarchaea og en blågrønnbakterie har funnet sted. Det er det som er det revolusjonerende her, sier Petter Bøckman til NRK.

Ekstremt flaks?

Fortsatt gjenstår ett stort spørsmål:

Hvorfor valgte arkene og bakteriene å gå inn i dette svært vellykkede partnerskapet som la grunnlaget for avansert liv?

– Det er milliondollarspørsmålet som vi prøver å svare på, sier Brett Baker.

Men det nye funnet kan også ha en annen viktig betydning.

Kanskje gir den en pekepinn på hvorfor vi, etter mange tiårs leting, ikke har sett snurten av andre livsformer utenfor jorda.

– Denne «endosymbiosen» kan ha vært et ekstremt tilfelle av flaks, og antyder hvorfor det tilsynelatende ikke finnes høyere liv noe annet sted i universet, sier Bøckman.