- Krigen i Midtøsten gir Russland mulighet til større inntekter fra oljesalg, særlig til India og Kina.
- Høyere oljepriser kan gi Kreml et økonomisk pusterom midt i kostnadene av Ukraina-krigen.
- Eksperter peker på risikoen for svekkede sanksjoner mot Russland dersom konflikten i Midtøsten trekker ut.
Krigen i Midtøsten sender sjokkbølger gjennom oljemarkedet – og verdensøkonomien.
Samtidig kan Vladimir Putin få akkurat det Kreml trenger mest: mer penger, mindre press og et Vesten med blikket et annet sted.
Det blir lagt merke til blant verdenslederne:
– Så langt er Russland den eneste vinneren i denne krigen, sa Europarådets president António Costa forrige uke.
VG har snakket med to eksperter på russisk økonomi og politikk. De forteller om de tre måtene Russland kan tjene på krigen:
1. Putins lommebok fylles opp
Når oljeleveranser fra Midtøsten blir truet rundt Hormuzstredet mellom Iran og Oman, blir russisk olje mer attraktiv.
Russland kan nå tjene svimlende 150 millioner dollar ekstra om dagen, tilsvarende rundt 1,46 milliarder kroner, på oljesalg til blant andre India og Kina, ifølge Financial Times.
– Dette kommer veldig godt med for Russland, sier forsker Julie Udal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Russland-forsker hos FFI
Russland bruker enorme summer på krigen i Ukraina, og statsbudsjettet er under press.
I årets to første måneder falt Russlands energiinntekter med nesten 50 prosent sammenlignet med året før.
– Underskuddet i januar og februar var på nivå med det som var planlagt underskudd for hele 2026. Så det så ganske dårlig ut. Og det handler først og fremst om lavere petroleumsinntekter enn de har budsjettert med, sier Udal.
Samtidig sliter økonomien med dype problemer som ikke forsvinner selv om oljeprisen stiger: mangel på arbeidskraft, høy inflasjon, press på sivile industrier, teknologimangel og demografisk nedgang.
– Et viktig spørsmål blir: Hvor lenge varer det? Foreløpig er det snakk om en kortvarig gevinst for Russland, sier Udal.
2. Ukraina kan bli ytterligere svekket
En annen konsekvens av krigen i Midtøsten kan bli at Russlands hovedfiende, Ukraina, sin stilling svekkes, mener Nupi-forsker Wilhelmsen.
– USA bruker nå opp forsvarssystemer og presisjonsvåpen som ville kunne blitt brukt i Ukrainas forsvarskamp, samtidig som Trump reagerer på hengemyra han har trukket USA inn i med krigen mot Iran, med å bli utålmodig overfor Zelensky, sier Wilhelmsen.
– Trump ber ham om å fire på Ukrainas krav og inngå en 'deal' med Russland.
Langvarig høye energipriser kan også gjøre det vanskeligere for andre vestlige land å opprettholde støtten til Ukraina, påpeker Russland-forsker Julie Urdal ved Forsvarets høgskole.
Julie Wilhelmsen
3. Sanksjoner kan mykes opp
Både i India og Kina øker importen av russisk olje kraftig, med henholdsvis 50 – og 22 prosent i uken etter at USA og Israel innledet angrep mot Iran, sammenlignet med dagsnittet i februar.
Vladimir Putin sa mandag at energimarkedene er på vei mot «en ny prissettingsvirkelighet», og luftet samtidig tanken om å gjenoppta energieksport til Europa – forutsatt at europeerne vil forplikte seg til at det er langvarig.
Det skaper uro i vestlige hovedsteder. Hvis krigen trekker ut, kan europeiske land bli presset til å utsette nye tiltak mot russisk LNG, altså flytende naturgass, skriver Financial Times.
Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Nupi forklarer.
– Trump har lettet på sanksjoner mot russisk olje som alt er lastet på skip, og andre sanksjoner som skulle hindre at for eksempel India kjøper russisk olje. Det er også et åpent spørsmål om enigheten i Europa om ikke å kjøpe russisk energi kan komme under enda sterkere press fremover.
Oppmykning av sanksjoner er kanskje den mest alvorlige effekten denne krigen kan få, sier Russland-forsker Udal.
– De økte oljeprisene gjør at Russland får mer penger her og nå. Men jeg tror at det vi kan være enda mer redd for, er hvis man begynner å droppe bredere sanksjoner mot Russland på mer permanent basis. Det tenker jeg ville vært virkelig dårlig nytt.

8 hours ago
3








English (US)