2 hours ago
1
Glem streaming, vinyl og CD – nå er det kassetten som gjelder igjen. Barnestjernen Jannicke (47) solgte hundretusenvis av den.
Publisert 26.01.2026 22:07 Sist oppdatert 15 minutter siden
Saken oppsummert
- Kassetten har fått en renessanse som musikkformat, med økende interesse de siste årene.
- Platekompaniet merker en tydelig oppsving i kassettsalget, med flere som ønsker det fysiske formatet.
- Jannicke Abrahamsen, tidligere barnestjerne, vurderer å relansere musikken sin på kassett.
- Store artister som Taylor Swift og Billie Eilish gir ut nye album på kassett, noe som appellerer til unge musikkfans.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Der noen ser på kassetten som rein nostalgi, har andre aldri sluttet å bruke den.
Øystein Moe, omtalt av musikkprodusent Christer Falck som «Mr. Kassett Norge», har samlet på 80-tallsikonet i årevis.
Samlingen består så langt av 700 norske kassetter, og dobbelt så mange internasjonale utgivelser. Han hører på kassett ukentlig, om ikke daglig – og mener den treffer et litt annet publikum enn vinyl.
Moe forklarer kassettfascinasjonen med at han samler på musikk som ikke gis ut på andre formater.
– Det jeg samler på, er musikk som ikke gis ut på andre formater. Det er musikken som er det viktigste for meg – ikke formatet i seg selv, sier han.
Moe legger også til at han ønsker et fysisk objekt som sier noe om musikken, enten for seg selv eller for andre rundt deg.
De siste årene har kassetten gjort et comeback, og nå ser Moe ut til få ønsket sitt oppfylt: Superstjerner gir ikke lengre bare ut helt fersk musikk på Spotify, men også på kassett.
– For oss som hørte på musikk før internett, er det noe vi savner. Vi får ikke det samme forholdet til digital musikk, sier han.
En tusenlapp til hundretusener
Å åpne opp igjen for gi ut kassetter er kanskje ikke en dum ide, skal man tro tallene fra Platekompaniet – som illustrerer tydelig utviklingen kassetten har hatt de siste årene.
– Vi ser at flere og flere vil ha det, sier Rune Pettersen, daglig leder i Platekompaniet.
I 2015 omsatte kjeden kassetter for omtrent 1000 kroner, og i 2016 lå salget på samme nivå.
I 2019 derimot, solgte Platekompaniet kassetter for rundt 50.000 kroner – før salget skjøt fart til om lag 220.000 kroner i 2023.
– De tre siste årene har det ligget rundt 200.000 kroner. Det har vært en oppsving over tid og et relativt høyt nivå i forhold til hva vi har sett tidligere. Kassetter og CD-er har en slags renessanse, sier Pettersen.
Kassett-oppsvinget merkes ikke bare i platebutikkene. Også elektronikkjedene har merket interessen etter 80-tallsklassikeren.
– Vi har noen kassettspillere som stereoanlegg, og de har faktisk solgt over all forventning i høst. Så vi kan absolutt bekrefte at etterspørselen er der, sier Silje Ensrud, kommunikasjonssjef i Power.
Hun mener flere nå vil sikre seg favorittinnholdet sitt fysisk.
– Det er mye fokus på fysiske medier om dagen, og kanskje handler dette om at favorittfilmen eller favorittmusikken plutselig ikke er tilgjengelig på strømmetjenesten eller Spotify, sier Ensrud.
– Superfansen er for lite utnyttet
Musikkforsker og medieviter ved Institutt for medievitenskap på Universitet i Oslo, Anja Nylund Hagen, mener kassett-comebacket ikke bare er anekdoter fra nostalgiske musikknerder.
Ifølge Hagen fungerer kassetten for mange mer som et samlerobjekt.
Et nøkkelord hos musikkforskeren er «superfans»: de mest dedikerte tilhengerne, som gjerne vil betale mer enn månedsprisen på en strømmetjeneste.
– I den digitale økonomien betaler alle det samme, uansett hvor dedikerte de er. Det har vært diskutert mye at superfansen er for lite utnyttet økonomisk, sier hun.
Der passer kassetten inn som et tillegg til strømmingen, ifølge forskeren.
– Kassetten er et konkret fysisk produkt å selge i tillegg til den digitale tilgangen. Og så er det et hendig og lite format sammenlignet med vinyl. Som merch på konserter er det enkelt å ta med seg både for artisten og den som kjøper, sier hun.
Hun trekker også frem kassettbølgen som en tydelig motreaksjon på en musikkverden der strømmetjenester har vært enerådende lenge. Samtidig understreker hun at nostalgi spiller en stor rolle for mange.
– For de av oss som er gamle nok til å ha brukt kassett, er det også et sterkt nostalgielement. Man skal ikke undervurdere nostalgien, den står sterkt hos de fleste, sier hun.
Kassettens gullalder
Kompaktkassetten ble introdusert av Philips i 1963, og var opprinnelig ment for taleropptak. På 1970- og 80-tallet ble formatet en av musikkbransjens viktigste bærebjelker.
På slutten av 70-tallet og utover 80-tallet var kassetten i praksis allemannseie. Walkman og bilstereo gjorde den bærbare musikken mulig lenge før MP3-spillerne – og det å lage «mixtapes» til venner, kjærester eller seg selv ble et sosialt rituale.
I mange land gikk kassettsalget forbi vinyl mot slutten av 80-tallet.
Gullalderen var preget av:
- Kassetten som hovedformat for musikk på farten
- Store mengder piratkopiering – «hjemmetaping» var et kulturfenomen
- Billig produksjon, som gjorde formatet viktig for små plateselskap og undergrunnsscener
På 90-tallet tok CD-en over som dominerende format, og rundt årtusenskiftet ble kassetten mer eller mindre faset ut i det kommersielle markedet.
Vurderer relansering
Få har et så nært forhold til kassett som Jannicke Abrahamsen (47). Som barnestjerne på slutten av 80- og 90-tallet ga hun ut ti kassetter og solgte rundt 450.000 eksemplarer, en miks av kassett og CD.
– Kassettene ble samleobjekter. Man skulle ha hele rekka og man satte dem opp ved siden av hverandre, sier den tidligere barnestjernen til TV 2.
Som barn tenkte Jannicke lite over at karrieren hennes var tett knyttet til et lite plastbånd.
– Jeg tror ikke jeg tenkte så mye på formatet da, for det var jo det som var normalen. Det var jo det vi alle hadde og brukte, sier hun.
I dag er Jannicke selv mor, og merker at musikkforbruket har endret seg.
– Jeg savna det veldig da datteren min var liten, for da var jeg usikker på hvordan hun skulle bli selvstendig med å finne fram musikk, sier hun.
Artisten syntes det var vanskelig at alt skulle gjennom en strømmetjeneste eller via telefon, i stedet for at datteren fysisk kunne ta fram kassettspilleren sin og sette i en kassett og håndtere dette selv.
Derfor er hun veldig positiv til den nye kassett-trenden.
– Jeg syns først og fremst det er veldig stilig at artister gir ut på kassett igjen. Det er jo det fysiske formatet man gjerne vil ha, noe håndfast.
På spørsmålet om den tidligere barnestjernen kunne tenke seg å relansere musikken på kassett, er hun ikke avvisende:
– I 2027 har jeg 40 år som artist, og da skal jeg gjøre noe ut av det. Kanskje det var en god idé du satte meg på der, sier hun og ler.
Kastet disse? Da kan du angre nå
Nye album – på kassett
Den kanskje mest overraskende siden ved kassett-comebacket, er at det ikke bare handler om gamle utgivelser.
Daglig leder i Platekompaniet, Rune Pettersen, forteller at det ikke er gamle ABBA-kassetter som har satt fart på 80-talls klassikeren igjen.
– Det er årets nyheter som går. Det er unge folk som vil ha den nye musikken på kassett, så det er jo veldig interessant, sier han.
Store internasjonale stjerner har de siste årene også hevet seg på kassettbølgen. Artister som Taylor Swift, Sabrina Carpenter og Billie Eilish gir nå ut nye album i egne kassettutgaver, gjerne i flere fargevarianter for samlere.
Kassettene gis gjerne ut parallelt med vinyl og CD, ofte i begrensede opplag med fargerike kassetter og spesialdesignede omslag.
Også norske Marie Ulven Ringheim, kjent under artistnavnet girl in red, har tilbudt album på kassett, som del av begrensede opplag rettet mot fans.
– De største verdensartistene selger nå kassetter som et format. Dette gjelder også norske artister. Det er både et ekstra produkt å selge, og en fysisk ting fans kan ta med seg hjem, sier Hagen.
English (US)