Slutt for Erna Solberg: – Planen var å gå av i 2023

– Planen var å skifte i 2023, det var min tanke.

Til helgen er det slutt, etter 22 år som partileder, åtte av dem som statsminister.

Over en kopp kaffe på Høyres hus har Erna Solberg nettopp forklart – i uvanlig klare ordelag – at hun altså hadde planer om å si farvel på et langt tidligere tidspunkt.

Også før ektemannen viklet henne inn i en aksjeskandale høsten 2023.

Men sånn ble det ikke, og slik forklarer Solberg at hun ble sittende.

– I 2023 var vi så høyt på meningsmålingene – og jeg hadde en sånn personlig popularitet – at selv om jeg egentlig var innstilt på at jeg burde gå av, og at det burde være noen nye, var situasjonen rett og slett at ingen turte, sier hun.

– De var redd for at det skulle bli en nedtur i det øyeblikket jeg gikk av.

Da våren 2025 kom, Ap fosset fram og Høyre raste tilbake og stortingsvalget bare var måneder unna, var de interne valgene i Høyre gjort.

– I så måte kan du si at vi kanskje skulle turt mer i 2023. Jeg vet ikke om valget i fjor hadde blitt bedre av det. Det er det jo ingen som vet.

– Siste sjanse til å gi råd!

Sånn sett ble valgnederlaget i fjor høst en trist avslutning på Solbergs tid som Høyre-leder.

Like fullt er hun den lengstsittende statsministeren partiet noen gang har hatt. Og også den partilederen med flest år ved roret.

I dette intervjuet kan du lese om:

• Hvilke råd hun gir til Høyres nye ledertrio.
• Konflikten mellom henne og Frp-leder Sylvi Listhaug i valgkampinnspurten.
• Det hun er mest stolt over å ha fått til som Høyre-leder og statsminister.

– Tre råd til Høyre-folk: Dette er jo min siste sjanse til å gi noen råd! sier Solberg med et smil.

Og dette er det hun trekker fram overfor Ine Eriksen Søreide, Ola Svenneby og Henrik Asheim, som etter helgen vil utgjøre Høyres ledertrio:

For det første: se fremover, ikke bakover. For det andre: se menneskene, ikke systemene. Og for det tredje: se at samarbeid gir styrke, ikke alenegang.

Vil ikke fjerne hele formuesskatten

I politikken handler det om å innse at endring skjer hele tiden. For eksempel blir det færre høytlønte jobber fremover, på grunn av kunstig intelligens. Da må skatten på arbeid kuttes, ifølge Solberg.

– Det er ikke sikkert det er like lett å beskatte på samme måte som man har gjort før, sier Høyre-lederen.

Som også ber Høyre-folk innse at noen skatter og avgifter er bra.

– Som Høyre-leder kan jeg argumentere mot alle skatter og avgifter. Men til slutt må man velge de som har minst utfordringer ved seg, sier hun.

Og Solberg advarer mot å gjøre som Søreide nylig foreslo i et intervju med TV 2, nemlig å fjerne hele formuesskatten.

Solberg vil bare fjerne aksjerabatten, eller det Høyre kaller arbeidende kapital.

– Det er en generasjonsfordeling i formuesskatten som man ikke skal ta bort. Unge i etableringsfasen betaler ikke formuesskatt, men det gjør de som er i min aldersgruppe.

– Så du vil ikke fjerne hele formuesskatten?

– Da må den erstattes av noe annet. Jeg vil ikke erstatte den av en eiendomsskatt som alle skal betale, sier Solberg – som utover dette vil la den nye Høyre-ledelsen snekre sammen partiets skattepolitikk.

– Imponerer ikke

Etter valget i fjor høst er Frp storebror og Høyre lillebror på borgerlig side.

Samtidig må de to største partiene på borgerlig side finne sammen om det skal bli snakk om et flertall på høyresiden i norsk politikk, mener Solberg.

Selv var hun altså statsminister i årene 2013 til 2021. De seks første årene satt Frp i regjeringen.

Men hva har egentlig Høyre å tilby velgerne som ikke Frp har?

For Solberg er det forutsigbarhet, stabilitet og evne til ledelse. Frps håndtering av Melkøya-saken nylig viser det motsatte, mener hun.

Etter å ha varslet at partiet ville droppe sin motstand mot å forsyne gassanlegget med strøm fra land, gikk Frp likevel inn for å frigi strømmen som skulle til Melkøya til andre formål.

– Heldigvis ble ingenting vedtatt. Men det imponerer jo ikke, sier Solberg.

Høyre sto sammen med Ap-regjeringen og Venstre mot forslaget om å frigi kraft – for å unngå uforutsigbarhet for olje- og gassnæringen.

– Det er et typisk eksempel på å vise at Høyre har en evne til å sette nasjonens interesser og styringsevne foran.

– Viser dette at Frp ikke er til å stole på?

– Jeg har ikke tenkt å karakterisere Frp. De vil jo si at de var til å stole på, fordi de mente dette før valget, og at det var riktig for dem å gjøre. Men av og til må du innrømme at togene går.

– Dette skapte en uforutsigbarhet på linje med Støre-regjeringens skatteøkninger for næringslivet.

Valgkrangel

I valgkampinnspurten i fjor høst ble det ordkrig mellom Solberg og Listhaug om hvem som egentlig var statsministerkandidat for de fire partiene på borgerlig side.

Enden på visa var at Høyre buklandet på 14,6 prosent, mens Frp gjorde et brakvalg og fikk 23,8. Flertallet glapp for de borgerlige, og Støre fikk fortsette.

– Mener du Frp ødela for en borgerlig valgseier?

– Nei. Frp gjorde sin jobb, i form av at de ville ha flest mulig velgere til seg. I så måte har jeg ingen grunn til å skylde på Frp.

Men også Listhaugs Frp må finne sammen med andre for å få gjennomslag, er Solbergs budskap. Selv ble hun kjent for å godta både uenighet og upopulære utspill for å holde den borgerlige familien samlet.

– De må iallfall bygge et samarbeid hvis de vil at Frp skal påvirke politikken. Min opplevelse av de seks årene de satt i regjering, var at Frp fikk mye gjennomslag i mange viktige saker.

P.S. Og hva er det hun er mest fornøyd med å ha fått til gjennom alle disse årene?

– Målet med politikken er at folk skal få muligheter til å gjøre sine egne ting. Når 6000 flere ungdommer nå går ut av norsk skole med enten en fullført studiespesialisering eller et fagbrev i hånden, så er det 6000 mennesker som står bedre rustet hvert eneste år, sier Solberg.

– Det mener jeg faktisk er en ekstremt viktig investering for folk. For jeg mener kunnskap og kompetanse uansett er noe av det viktigste vi holder på med.