Nordmenn i Frankrike mener det som skjer foran oss nå kommer til å få varige konsekvenser for Norges omdømme.
– For meg er dette helt uforståelig, sier Anelin Strømholm til TV 2 i Paris.
Hun er sendelektor ved universitetet Sorbonne i Paris. Der underviser hun franske studenter i norsk.
Ordningen har vært en tradisjon ved universitetet helt siden 1913. Men nå blir det slutt.
I statsbudsjettet for 2026 har Stortinget nemlig vedtatt å skrote ordningen.
Støtten til lektorene blir redusert med 4,5 millioner kroner i 2026, før den blir helt avviklet i 2027.
Det får flere til å reagere kraftig. Snart kan vi se de første konsekvensene, og de kan bli større enn det vi tror, mener Strømholm.
– Forfattere er bekymret
Den 30. mai reiser lektor Anelin Strømholm tilbake til Norge for godt. Etter det skal ingen erstatte henne.
– Plutselig er det over. Nå som det er behov for samarbeid og forståelse innen kultur og språk mellom land mer enn noensinne, så kutter de denne gylne muligheten, sier hun til TV 2.
Mange av dem som studerer norsk i utlandet blir nemlig oversettere av norsk litteratur.
Behovet for dem er større en noen gang, mener sendelektor Anelin Strømholm, som underviser franske studenter i norsk.
Hun forklarer det slik:
En nordmann vil aldri kunne klare å oversette norsk litteratur, dramatikk og film til fransk, på en måte som treffer det franske språket perfekt.
– Jeg kunne sikkert godt oversatt en bok, men jeg kunne ikke oversatt den like godt som en franskmann. Det vil aldri bli det samme, sier lektoren.
Hun mener at det språket du oversetter til er nødt til å være ditt eget morsmål.
– Hvert språk har sitt eget følelsesregister. Den som oversetter norsk litteratur til andre språk er nødt til å finne nyansene og følelsene i språket
Dette er den største frykten knyttet til kulturkuttet i statsbudsjettet:
Nå som ordningen med norske sendelektorer kuttes, frykter Strømholm at vi vil se langt færre oversettere i årene som kommer.
Det betyr færre folk som kan oversette norsk litteratur til andre språk.
– Jeg vet at forfatterne er litt bekymret. Fordi de tenker det allerede er vanskelig å finne noen som kan oversette. Vi er jo et lite språk. Og dette tapet av lektorer gjør det ikke lettere, sier hun.
Blir «ambassadører»
Ordningen med norske sendelektorer gjelder 18 universiteter i 12 land.
Kostnadene er lave – under ti millioner kroner årlig – men gevinstene er store.
Satsingen har ført til at hundrevis av utenlandske studenter hvert år har fått kunnskap om norsk språk, samfunn og kultur – og innsikt som styrker internasjonalt samarbeid og Norges omdømme.
Rune Bjåstad er ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris, med ansvar for kultur og kommunikasjon. Han er takknemlig for den over 100 år lange tradisjonen.
Franske studenter som har studert norsk gjennom ordningen blir en slags «ambassadører» for Norge.
Dette er personer som blir verdifulle ressurser i lang tid etterpå, mange av dem gjennom et helt yrkesliv.
– Vi skulle gjerne sett at ordningen med utsendte sendelektorer fortsatte, sier Bjåstad til TV 2.
– Men når budsjettene blir trangere, blant annet på grunn av krigen i Ukraina, har også Kunnskapsdepartementet måttet redusere budsjettet og prioritere hardt, det har vi forståelse for.
– Ble forelsket i Norge
To år på rad har Fosseprisen gått til utenlandske forfattere som har oversatt norske verk.
Hinrich Schmidt-Henkel vant prisen i 2025. Han har oversatt norske verk til tysk, blant annet verk av Jon Fosse, Kjell Askildsen, Ruth Lillegraven, Cecilie Løveid og Tarjei Vesaas.
Nederlandske Paula Stevens fikk prisen i 2026. Hun er en sentral formidler av norsk litteratur til nederlandsk.
Siden 1982 har hun oversatt nær 90 bøker fra norsk, deriblant verk av Karl Ove Knausgård, Lars Mytting, Roy Jacobsen og Åsne Seierstad.
Hadde det ikke vært for norske sendelektorer i Nederland, hadde Stevens aldri blitt oversetter.
– Sendelektorene gjorde at jeg ble forelsket i Norge. For meg har de vært helt avgjørende, sier Stevens til TV 2.
Kullet hennes bestod av ni elever. Åtte av dem ble oversettere.
Stevens er stadig i kontakt med norske forfattere. Flere av dem har uttrykt bekymring, sier hun.
For andelen oversettere som kan norsk, minker. En konsekvens av dette er at flere benytter seg av oversettere som har lært seg svensk.
– Det bekymrer forfattere jeg snakker med. Svenske oversettere kjenner egentlig ikke det norske språket så godt. Det er bekymringsfullt.
I Nederland var ordningen med norske sendelektorer allerede skrotet før det ble kuttet i statsbudsjettet for 2026.
– Jeg tror det blir færre oversette fremover, også på grunn av kunstig intelligens. Men også fordi man ikke har et tilbud som tiltrekker folk, sier Stevens.
Hun mener KI aldri vil klare å gjøre en like god jobb som menneskene på feltet.
Langt lavere lønn
Når lektor Anelin Strømholm reiser hjem til Norge, skal ikke en annen sendelektor erstatte henne.
Men det finnes fremdeles et lite håp om at franskmenn skal få kunne lære norsk.
Universitetet Sorbonne har nemlig lyst ut en ny stilling. Nå søker de etter en norsklærer som kan ta over stafettpinnen.
Det er Rune Bjåstad og den norske ambassaden i Paris glade for. De håper en norsk lektor vil søke på stillingen, der kontrakten starter 1. september 2026.
Men det er store forskjeller mellom den gamle og den nye ordningen.
Selv om Strømholm har undervist ved universitetet Sorbonne og blitt lønnet av dem, har hun vært ansatt og utsendt av Norge.
Sendelektorer får derfor en ekstra lønning fra Norge, oppå den franske.
– Med kun den franske lønna, så er det ikke mulig å overleve her. Hadde jeg ikke hatt halvparten fra Norge, så hadde hele den franske lønna gått til husleie og metrokort.
Universitetet Sorbonne skriver i stillingsbeskrivelsen at ansettelsen gjelder for ett år. Lønnen ligger på rundt 22.800 kroner i måneden – før skatt.
Sorbonne estimerer at læreren vil arbeide ti timer i uka. Ekstra undervisningstimer vil også lønnes.
Strømholm tror det kan bli vanskelig å finne noen i Norge som ønsker å flytte til Paris, og samtidig gå betydelig ned i lønn.
Finner Sorbonne en nordmann som allerede bor i Paris, er heller ikke dette ideelt, mener den siste sendelektoren.
– Målet med lektoratet, som jo var midlertidig, var at lektoren skulle være oppdatert. Å komme fra landet med et levende språk og kultur. Fordi språk og kultur endrer seg jo hele tiden. Så hvis du bor fast i landet her i Frankrike i ti år, så vil du ha mistet noen ting underveis.
Svarer: – Må prioritere
Rundt 6700 personer har skrevet under på et opprop som er initiert av sendelektorene, i et siste forsøk på å få snudd saken.
Men det ser ut til at Kunnskapsdepartementet ikke vil rikke seg i saken.
TV 2 har stilt departementet en rekke spørsmål om saken. Blant annet om de ikke lenger syns det er viktig å gjøre norsk litteratur større i utlandet.
Statssekretær Eileen Fugelsnessier skriver i en epost til TV 2 at Norge må være koblet på verden for å løse de store samfunnsutfordringene, og at regjeringen er opptatt av at norske utdannings- og forskningsmiljøer skal ta del i internasjonalt samarbeid.
«Kunnskap om norsk kultur, språk og litteratur kan være relevant for å tiltrekke seg flere utenlandske studenter, noe regjeringen er opptatt av. Samtidig må vi ta hensyn til at det økonomiske handlingsrommet blir trangere og vi må prioritere sterkere i årene som kommer».
Departementet sier videre at de i lys av dette ikke kan prioritere alle gode enkelttiltak.
«Regjeringen har også utarbeidet en egen handlingsplan for å styrke norsk fagspråk.»









English (US)