Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
DEBATT: Jeg har med interesse lest leserinnleggene fra Eirik Jåtten, Trude Havik og Maren Stahl Lerang om skolefravær og ansvar i Stavangerskolen. Som forelder til barn som har stått i skolevegring over lang tid, kjenner jeg meg igjen i mye av det som beskrives.
Når vi ser en økning i skolefravær på ungdomstrinnet, må vi spørre oss: Hvor starter dette? Min klare erfaring er at problemene ofte begynner allerede i barneskolen – og får utvikle seg over tid fordi tiltak enten kommer for sent eller ikke settes inn i det hele tatt.
Mye snakk, hva med handling?
Det snakkes mye om tidlig innsats i Stavangerskolen, men jeg savner å se den i praksis. På et nylig foreldremøte ble det sagt at trinnet ikke hadde noen 12–1-saker. Er det et sunnhetstegn – eller et symptom på manglende kapasitet? Når et trinn over lang tid har manglet én til to fulle stillinger, er det grunn til å tvile på om skolen faktisk har mulighet til å fange opp og følge opp barn som strever. Min erfaring er at foreldre må presse svært hardt for å få i gang nødvendige tiltak.
Et annet alvorlig problem er mangelen på oversikt og læring. Da vi ba om innsyn i vårt barns skolefravær, stemte ikke tallene med virkeligheten. Fravær over flere år var feilregistrert eller borte. Hvordan kan vi ha tillit til statistikk og systemer når grunnlagsdataene ikke er til å stole på?
I komplekse fraværssaker savner jeg også en systematisk gjennomgang i etterkant: Satte vi inn tiltak tidlig nok? Involverte vi riktige tjenester? Hvordan fungerte samarbeidet mellom skole og hjem? Uten slik læring er jeg redd de samme feilene gjentas.
Samarbeid mellom skole og helse trekkes ofte fram som avgjørende. Likevel har mine barn gått på skoler som i flere år har stått uten helsesykepleier. Da jeg spurte skolehelsetjenesten hvorfor, var svaret at vi var «uheldige». Rektor viste til at dette ikke lå under skolens ansvar. Hvordan kan vi akseptere at lovpålagte tjenester ikke leveres – og at ingen opplever å ha ansvar for det?
Ikke optimal modell
Når det gjelder Lenden skole og ressurssenter, er jeg positiv til den varslede omorganiseringen. Etter å ha vært innom alle tre avdelingene, er det tydelig for meg at dagens modell ikke har fungert optimalt. Kompetansen på Lenden er svært verdifull for Stavangerskolen – nettopp derfor bør den brukes mer målrettet og fleksibelt. Jeg er enig i at konsekvensene må vurderes, men i likhet med praksis i industrien må vi klare å analysere og forbedre samtidig.
Min tydelige oppfordring til administrasjon og politikere er dette: Snakk med oss som står i dette hver dag. Involver foreldre som har erfart systemsvikt over tid. Slik det oppleves nå, er det for lite vilje til dialog – og for mye ansvar som forsvinner mellom nivåene.
Barna har ikke tid til at vi venter lenger.
Publisert:
Publisert: 22. april 2026 18:20

1 day ago
6



.jpg)






English (US)