Snakk med tenåringen om mat før TikTok gjør det

I Fædrelandsvennen kunne vi mandag 6. oktober lese om det massive trykket av tynnhetsinspirasjon dagens unge kan oppleve på Tiktok. Det er et ekkokammer av urealistiske idealer, og for mange unge kan dette være starten på et komplisert forhold til mat som blir vanskelig å snu.

Utrolig nok har det lenge eksistert egne hashtagger i sosiale medier som oppmuntrer til og romantiserer spiseforstyrrelser, også kalt «pro-ana». Selv om Tiktok fjerner disse hashtaggene, dukker det stadig opp nye. Ordene endres, men budskapet er det samme.

Sosiale medier tar ikke hensyn til sårbarheten til dagens unge. Å sulte seg selv går aldri av moten – og nettopp derfor må de voksne beskytte dem. Og det haster, for Tiktok er allerede en stor del av livet deres.

I en ny undersøkelse blant norske ungdommer svarer halvparten at TikTok er deres viktigste kilde til råd om hva som er sunt og usunt å spise. Det er kanskje ikke så rart når vi vet hvor mye innhold som produseres og konsumeres i det universet hver eneste dag. For er det er én ting TikTok har mye av, så er det informasjon. Eller rettere sagt: påstander.

En strøm av råd, meninger og personlige erfaringer om mat og kropp. Noen ganger faglig forankret, men oftest er det nok å være pen, tynn og overbevisende for å bli lyttet til.

I undersøkelsen sier fire av ti ungdommer at de eksponeres for kostholdsråd flere ganger i uken. Og aller mest gjelder det jentene.

Fra interesse til forvirring

Det er positivt at ungdom er opptatt av kosthold og helse. Men på sosiale medier skapes det usikkerhet rundt hva som faktisk er bra for kroppen. Omtrent halvparten av ungdommene sier de blir forvirret av alle kostholdsrådene, og enda verre, nesten fire av ti sier matgleden deres reduseres på grunn av alt fokuset på hva man bør og ikke bør spise.

For en 15 år gammel jente bør ikke mat handle om regler og dårlig samvittighet. Det bør handle om påfyll av næring, om matglede og gode smaker. Om å prøve seg frem på kjøkkenet, og dele et måltid med venner eller familie. Mat skal være noe godt og lystbetont, ikke en arena for prestasjon.

Da er det skremmende at 30 prosent av ungdommene sier at de føler seg mislykket fordi de ikke spiser like sunt som influensere.

Den følelsen er gjenkjennelig for mange voksne også. Vi påvirkes av reklame og idealer, men ungdom mangler livserfaring og klarer i mindre grad å se bak fasaden.

Voksne må ta ansvar

Derfor er det så viktig at vi voksne – foreldre, lærere, helsesykepleiere og andre – går foran som gode eksempler. For blant ungdom er det foreldrene de stoler aller mest på når det kommer til kostholdsråd.

Rett etter følger helsesykepleiere, lærere og trenere.

Det betyr at vi har et handlingsrom. Vi kan fortsatt gjøre en forskjell. Ved å ta praten, være trygge og tilstedeværende. Ved å hjelpe dem å navigere i en kaotisk informasjonsstrøm, og vise at det fortsatt er helt greit å spise brødskiver og drikke et glass melk til frokost.

Lytt til kostrådene

Når ungdom føler seg mislykket av helt vanlig mat, har vi et folkehelseproblem. Da er det ikke de unge det er noe galt med, men påvirkningen rundt dem. De offisielle norske kostrådene er trygge og solide. Med syv enkle råd har både ungdom og voksne en god rettesnor for å kunne leve sunne, gode liv. Det første kostrådet inkluderer dessuten noe som altfor ofte glemmes og som kanskje er det aller viktigste: Spis med glede.

Det vi trenger er ikke mer støy, men mer matro. Vi trenger å fortelle ungdommene at kostrådene er gode råd å følge og at helt vanlig mat er mer enn godt nok.

Kilde: Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Norstat for MELK, mai 2025. 920 ungdommer 15–19 år.