Snødybdene vi ser på Geilo nå, har vi ikke sett maken til de siste 70 årene

Snødybdene vi ser på Geilo nå om dagen, har vi ikke sett maken til de siste 70 årene i begynnelsen av mars, skriver Isak Slettebø. Bildet er fra Geilo i 2008. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe, NTB

Fem forskere fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Meteorologisk institutt skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at det er lite snø i store deler av Sør-Norge, og svarer på min kritikk av SeNorges snøkart.

De har rett – jevnt over treffer SeNorge godt. Men det er påfallende at ti av de normalt sett mest snørike stasjonene på Østlandet nå senvinters stort sett har mer snø i virkeligheten enn hos SeNorge. Det kan være mange grunner til dette.

Snødybdene vi ser på Geilo nå om dagen, har vi ikke sett maken til de siste 70 årene i begynnelsen av mars. Både Geilo og Bjørnholt har tapt rundt en måned med skiføre på et par generasjoner. Heldigvis er det fortsatt tre-fire måneder igjen, ut fra de siste 15 vintrene, skriver Slettebø.

Modellen kan til og med være mer representativ for området rundt disse stasjonene enn stasjonene selv. Eventuelt kunne modellen i år ha bommet noe på snøvinteren i viktige, snørike strøk av Østlandet. I så fall skulle det kanskje være 15–20 cm mer snø i disse områdene.

Tilsvarende skjedde også i 2020, den mildeste vinteren vi har registrert, og ifølge NVE den mest snørike. Da lå SeNorges modell også for lavt på de samme stasjonene, spesielt målt i avvik fra normalen.

Flomvarselet fra 28. mai 2020 traff riktignok bra, men da var forskjellen mellom observasjoner og SeNorge jevnet ut.