Snøen som falt i fjor

Det er beskrevet mang en gang i media, og sånn sett kommer ikke jeg med ny informasjon på området. Det er ikke en alvorlig sak sett i 'den store' sammenhengen, det pågår store og fæle ting i verden, men som ' den lille mannen (kvinnen) i gata' må man jo undres... hva skjer (med hundeeiere) om vinteren?

Hvert år når snøen takker for seg (i år har den jo ligget en stund) og gradene strever seg oppover gradestokken, og forfrosne hutrende nordmenn ser at jo, det kommer en vår, like forbaska hvert år kommer all hundedritten frem i grøftekanten, på sykkelstien og i parkene. Den ligger der i større eller mindre hauger og bare venter på å bli trødd i, sklidd på til og med spist på av andre utegående vesener. Det virker som at om vinteren skjer det noe med hundeeiere som ellers er trivelige, oppegående, turglade mennesker, det er som om vi tror at snøen liksom skjuler alle spor? Tror vi? (Ja, jeg sier vi, jeg er selv hundeeier.) Helt til våren kommer og vi plutselig oppdager at snøen kanskje skjulte alle spor, men den sletter dem i allefall ikke! Dritten ligger der like hel og bevart etter kuldegradene i snøen, så nå får vi bare håpe på en regntung vår så all dritten forsvinner etter hvert så gatene igjen, kanskje til 17. mai, er «gående» igjen. Og vi igjen kan ta turstiene fatt uten å bekymre oss som for 'sneen som falt i fjor' eller dritten den skjulte.