Snur om Trump: - Alt annet enn den «voksne i rommet»

5 hours ago 3



  • Trump ble hyllet for sin håndtering av skyteepisoden i Washington D.C.
  • Etter skytingen har presidenten vært svært konfronterende på pressekonferanser og i sosiale medier.
  • Eksperter advarer om en skremmende ny trend.

Lørdag ble det avfyrt skudd under korrespondentmiddagen i D.C med Donald Trump og 2.600 journalister til stede.

31 år gamle Cole Tomas Allen fra California ble raskt pågrepet og siktet for attentatforsøk mot presidenten. Han risikerer livstid i fengsel.

Like etter den traumatiske hendelsen, holdt Trump en pressekonferanse. Flere eksperter roset Trump for hvordan han oppførte seg overfor pressen.

VGs egen utenrikskommentator, Ayesha Wolasmal, beskrev blant annet Trump som “den voksne i rommet” i etterkant av skytingen.

Nå mener hun og flere eksperter at Trump har ødelagt for seg selv.

– Det skapte et visst håp om en mer samlende tone. Men ganske raskt var han tilbake i en konfronterende stil, med angrep på pressen og politiske motstandere, sier Wolasmal.

Raljerer i SoMe

I etterkant av skyting i D.C har Trump vært svært aktiv med pressekonferanser og innlegg på Truth Social.

I løpet av de siste par dagene har han blant annet skrevet at “amerikanske valg er rigget og stjålet”, og at han vil bytte navnet på organisasjonen “ICE” til “NICE”.

Onsdag morgen kom Trump med en ny trussel rettet mot Iran:

«Iran klarer ikke å få orden på seg. De vet ikke hvordan de skal inngå en ikke-kjernevåpenavtale. De bør skjerpe seg snart!», skrev Trump på Truth Social.

Presidenten la ved et KI-generert bilde av seg selv med maskingevær i hånda og teksten «NO MORE MR. NICE GUY!».

 Truth Social / @realDonaldTrumpTrump delte dette KI-genererte bildet av seg selv. Foto: Truth Social / @realDonaldTrump

Selv om hun egentlig er i mammaperm, møtte Trumps pressesekretær Karoline Leavitt opp mandag i Det hvite hus for å skjelle ut venstresiden og Demokratene.

– Venstresidens «hatkult» mot presidenten og alle som støtter ham og jobber for ham har sørget for at flere mennesker ble såret og drept, og det skjedde nesten igjen i helgen, sa Leavitt til frammøtte medier.

Wolasmal mener reaksjonene fra Trump-administrasjonen følger et kjent mønster, der ansvaret plasseres hos motparten.

– Dette er ikke uventet og er helt i tråd med denne administrasjonens kommunikasjonsstrategi. Ikke vise ydmykhet eller sårbarhet, ikke forsøke å samle nasjonen, men heller tenke at angrep er det beste forsvar, sier hun.

Bilde av Ayesha WolasmalAyesha Wolasmal

Utenrikskommentator i VG.

Katastrofetall

Bare 34 prosent av amerikanere er fornøyd med Trumps innsats i Det hvite hus, viser en fersk meningsmåling fra Reuters/Ipsos. Dette er det laveste tallet Reuters/Ipsos har målt siden Trump ble president.

64 prosent svarer at de er misfornøyd med Trumps innsats.Til sammenligning hadde Trump en oppslutning på 47 prosent da han ble innsatt som president i januar i fjor.

Wolasmal tror Trumps kjernevelgere vil la seg påvirke i liten grad av presidentens offentlige stunt.

 Thomas Nilsson / VGDonald Trumps supportere er kjent for å være synlige og høylytte i sin støtte til presidenten. Bildet er tatt i 2024. Foto: Thomas Nilsson / VG

Hun viser til at Trump over tid har vist en bemerkelsesverdig evne til å holde på støtten fra egne rekker, også i kritikkverdige situasjoner.

Les: Derfor elsker de fortsatt Trump.

– Sympatien daler trolig mest hos dem som i utgangspunktet lot tvilen komme ham til gode etter presseopptredenen, uten at disse nødvendigvis utgjør den store forskjellen, sier Wolasmal.

Voldelig trend

Det er ikke første gang noen forsøker å ta livet av presidenten. Under en valgkamptale i Butler i Pennsylvania 13. juli 2024 ble Trump forsøkt skutt og drept, men kulen sneiet så vidt øret hans. Da var han ennå bare presidentkandidat.

15. september 2024 ble enda en person pågrepet og siktet for drapsforsøk mot Trump.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita og USA-ekspert, mener vi begynner å se et økende problem.

– Det er grunn til å frykte og forvente flere attentatforsøk fremover, sier Løkke.

Han viser til til at FBI har advart mot økende politisk vold i USA over en lengre periode. Politikere på begge sider har blitt utsatt for attentat.

USA har en historikk med politisk vold. Fire sittende presidenter har blitt drept, og historiske bølger av opprør, raseopptøyer og politisk motiverte drap har jevnlig preget samfunnsdebatten.

 Rebecca Droke / AFP / NTBTrump føres bort av sikkerhetsvakter etter attentatforsøket i Butler i Pennsylvania 13. juli 2024. Foto: Rebecca Droke / AFP / NTB

– I et lengre tidsperspektiv er det ikke riktig å si at politisk vold er mer omfattende enn noensinne, påpeker Løkke.

Han mener likevel at utviklingen de siste årene har gått i feil retning. USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, sier seg enig.

Mjelde peker på en undersøkelse gjort av tankesmien CSIS i 2025.

Undersøkelsen viser at voldelige angrep og trusler rettet mot de politiske styresmaktene i USA er på sitt høyeste nivå siden siden 1994.

Mjelde har tidligere sagt at Trump håndterte helgens skyteepisode godt, og at presidenten ga «veldig fine og riktige kommentarer» i etterkant.

Han tror at selve attentatforsøket vil skape mer uro.

– Vold avler vold. Situasjonen nå ligner på den såkalte Anni di piombo-perioden med omfattende politisk uro og terrorisme i Italia fra 1960-tallet og frem til 1990, sier Mjelde.

Hva skjer hvis Trump blir drept?

Mange har spurt seg hva som vil skje dersom USAs president blir drept i et attentat.

Får vi en ny Kongress-storming? Blir det borgerkrig?

Kanskje ikke. Men et attentat ville vært ekstremt politisk destabiliserende, mener Mjelde.

– Spesielt i Trumps tilfelle, fordi han har de mest hengivne følgerne og fansen i amerikansk politikk, trolig i amerikansk historie, sier han.

Eirik Løkke tror det kunne utløst en situasjon som ligner Nord-Irland på 1970- og 1980-tallet.

I denne perioden var Nord-Irland preget av en voldsom eskalering av konflikten kjent som «The Troubles».

 Boni De Torout/ AFPNord-Irland var preget av vold og gatekamper fra slutten av 1960-tallet og frem til 1998. Foto: Boni De Torout/ AFP

Konflikten foregikk mellom katolske nasjonalister som ønsket at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland, og protestantiske unionister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.

Over 3.500 mennesker mistet livet i konflikten.

– Det er det som står i fare for å skje i et slags «worst case scenario» i USA, mener Løkke.

Read Entire Article