Trump har krysset en linje til det ukjente. Satelittbilder viser effekten.

4 hours ago 2

ISTANBUL/OSLO: Det er ikke første gang USA angriper et atomanlegg. Det har ikke alltid gått som planlagt.

Dette bildet viser Fordow-anlegget etter USAs angrep. De gule ringene viser kratre i bakken.

Publisert: 22.06.2025 18:55 | Oppdatert: 22.06.2025 20:12

Kortversjonen

USA har bombet tre iranske atomanlegg natt til søndag. Dette skjedde i samarbeid med Israel. Angrepet skader infrastrukturen, men de anrikede atommaterialene er intakte.
Teknologien ved anleggene er avansert og omfanget av skadene er foreløpig ukjent. Israelsk etterretning hevder at Irans atomprogram er betydelig svekket uten bevis for påstanden.
Iran kan velge enten forhandling eller eskalere konflikten. Internasjonal enighet er å hindre utviklingen av iranske atomvåpen.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Kom USA til å bli med på Israels massive angrep mot Iran?

Natt til søndag kom svaret. USA slapp flere bomber ned på tre iranske atomanlegg. Angrep mot iranske atomanlegg er derimot gammelt nytt.

I 2006, under president Bush, begynte operasjon «Olympic Games». USA startet cyberangrep mot datamaskiner i Iran som var med på å utvikle uran – hovedingrediensen i ethvert atomvåpen.

Da Obama ble president intensiverte han angrepene, etter oppfordring fra sin forgjenger. Bush skal ha ment at dette var den aller beste måten å hindre at Iran utviklet atomvåpen.

Militære planer skal også ha blitt vurdert, og sterkt oppfordret til av rådgivere som Dick Cheney, skrev New York Times den gang. Men Bush skal ha satt foten ned.

Tidligere president Bill Clinton, tidligere utenriksminister Hillary Clinton, tidligere president George W. Bush, tidligere first førstedame Laura Bush og tidligere president Barack Obama.

Han mente faren for en større regional krig var for stor hvis de angrep Irans atomanlegg militært.

Nå har det altså skjedd likevel.

Historien gir også flere eksempler på hvordan slike angrep kan slå feil. Hvordan går det denne gangen?

Har skjedd flere ganger før

Irans atomanlegg er spredt, og består av flere deler. Natt til torsdag forrige uke bombet Israel over hundre mål i Iran.

Nattens amerikanske angrep kommer på toppen av dette.

Ifølge instituttleder for fysikk ved NTNU, Erik Wahlström, er teknologien for anriking av uran svært avansert. I tillegg krever anrikningsanleggene mye plass.

– Det er snakk om areal på flere kvadratkilometer. Det er større sannsynlighet for å ødelegge anlegget enn uranet, i et slikt angrep, sier han.

Trolig kommer det til å ta lang tid før skadeomfanget kartlegges. Det kommer motstridende meldinger om skadeomfanget: Trump har sagt at anleggene er «utslettet».

Men satelittbilder av Fordow-anlegget, som brukes til anriking av uran, viser at infrastrukturen på bakken fremstår uskadet. Ifølge New York Times har anlegget under bakken fått store skader, men det er ikke helt ødelagt. Og iranske myndigheter sier at alt anriket atommateriale er intakt.

Satelittbilder av anlegget i Ishafan viser at det er store skader på bygninger på bakkenivå:

Men hvor farlig er det om et atomanlegg bombes?

Man har to scenarioer, forklarer Wahlström ved NTNU: Enten får man et radioaktivt utslipp, som til å begynne med er lokalt. Det gjør opprydding etter angrepet mye vanskeligere, og det er fare for spredning av radioaktivitet.

Et annet scenario er at man ikke får det, men kun ødelegger infrastrukturen rundt.

Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået IAEA er det ikke rapportert om noen økning i strålingsnivåer utenfor området etter nattens angrep.

Spredningsfare er imidlertid ikke det eneste å bekymre seg for.

Motsatt effekt?

En sommerdag i 1981 fløy en skvadron israelske F-16 jagerfly over Irak.

Målet var en kjernereaktor ved navn Osirak, som Irak hadde kjøpt av Frankrike fem år tidligere.

Kjernereaktoren ble bombet. Israel ble møtt med kraftig kritikk internasjonalt for angrepet. Den dag i dag er land og eksperter uenige om utfallet.

Skader på anlegget etter det israelske angrepet.

Noen mener det var riktig. Andre mener angrepet kraftig forsterket Iraks ønske om å skaffe seg atomvåpen. For selv om reaktoren ble ødelagt, fortsatte Iraks atomprogram. Det ble satt tilbake noen år, før det gjenoppstod sterkere enn før.

Kan det samme skje i Iran?

Usikre konsekvenser

Israelsk etterretning hevder at Iran kun var noen uker eller måneder unna å kunne utvikle et atomvåpen. Det er ikke lagt frem bevis for denne påstanden.

USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard har på sin side sagt at Iran var tre år unna å utvikle atomvåpen.

Som følge av angrepene hevder Israel at Irans atomprogram er satt tilbake mange år. Heller ikke denne påstanden er bevist. Trolig vil det ta en stund før noen vet helt sikkert hvor svekket Irans atomprogram er.

I stormaktenes interesse

Anlegget i Fordow beskrives som USAs hovedmål for nattens angrep. Dette ble for første gang oppdaget i 2009 av vestlig etterretning, forklarer konfliktforsker og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Aftenposten.

Anlegget er i hovedsak bygget for å anrikeanrikeÅ anrike er å separere ulike emner i en blanding i den hensikt å øke konsentrasjonen av et spesifikt, ønsket emne. Kilde: Store norske leksikon uran for atomvåpenproduksjon. I 2023 var IAEA på uannonsert besøk i Fordow. Da fant de spor av uran for våpenproduksjon, sier Hellestveit.

Til anriking av uran brukes et stort antall sentrifuger der en gassblanding roteres med svært høy hastighet.

– Så har Iran hevdet at det var plantet av Israel. Det vet vi ikke om er sant, men det er jo ikke helt usannsynlig heller.

Ifølge atomavtalen mellom Iran og vetolandene i FNs sikkerhetsråd er anlegget ulovlig, men USA trakk seg fra avtalen i 2018.

Nå er spørsmålet om de nye angrepene vil presse Iran til forhandlingsbordet, eller om de vil slå tilbake mot amerikanske mål.

Hellestveit forklarer at det er en bred enighet blant flere stormakter om at Iran ikke bør skaffe seg atomvåpen.

– Både vetomaktplassene til Frankrike og til Storbritannia henger i en syltynn tråd hvis flere stater får atomvåpen. Og så har du jo Russland og Kina, de er også enige om at ingen flere makter skal skaffe seg atomvåpen, fordi det vil også relativt sett svekke deres makt.

– Hvis iranerne nå ikke setter seg ved forhandlingsbordet så kommer amerikanerne til å eskalere, sier Cecilie Hellestveit til Aftenposten.

Ikke mulig uten USA

Israel har vært helt avhengige av USA for å gjennomføre nattens angrep, forklarer Sigbjørn Halsne. Han er seksjonssjef ved krigsskolen og har militær strategi som primærfelt.

Han viser særlig til atomanlegget i Fordow. Det ligger inne i fjellene, sør for Irans hovedstad Teheran.

– Det et anrikningsanlegg som er veldig, veldig godt beskyttet. Det ligger dypt, dypt under bakken.

Halsne forklarer at Israel da er avhengig av noe som kalles en Massive Ordnance Penetrator. Det er en bombe på 13,6 tonn.

En GBU-57-bombe lastes på en lastebil på Whiteman-basen i USA i 2023.

– De er laget for å gå dypt inn i armert betong eller i bakken før den detonerer, altså opp til 60 meter inn. Den er det kun USA som har fly som kan ta med seg, forklarer Halsne.

Israels president Benjamin Netanyahu har takket Trump for angrepet. Ifølge Halsne er Iran nå svært svekket og underlegne militært sett.

– Vil dette eskalere videre, eller vil vi se en snarlig slutt på dette?

– Hvis Irans vurdering er at det er viktigere å bevare regimekontroll, og at de kan gjenoppbygge et atomprogram selv om det vil ta flere år, så kan det hende at vi får en deeskalering.

Dersom Iran derimot velger å svare med å angripe amerikanske mål, tror Halsne at det blir starten på noe større.