Sol ute, mørkt inne

Ute er det full sommer. Frps landsmøtesal er allerede røyklagt og lukter av røykmaskin når vi kommer inn. Prøver de å gjenskape stemningen i en mørk og kriminalitetsbelastet bakgate?

Landsmøtet til Frp begynte med dramatisk Eurovision-aktig musikk med fele og pauke. De store skjermene viste Frps valgresultater i høstens valg, fylke for fylke. Ikke rart de vil bruke tid på å dvele ved det: Frp gjorde sitt beste valg noensinne.

Ja, det er god stemning i partiet. Listhaug har løftet partiet til et høyere nivå enn partistrategene hadde håpet på. Godt hjulpet av et Høyre i kollaps, selvsagt.

En liten røykmaskin sto plassert bakerst i landsmøtesalen til Frp. For å skape en dramatisk effekt, antagelig. Foto: Bendik Hansen / VG

I øyeblikket er partiet langt foran skjemaet for å nå det store målet: Å endre Norge etter stortingsvalget i 2029.

Dette landsmøtet er et vorspiel før vorspielet.

En stund, før forrige valg, var Listhaug forbausende rund og myk i kantene når hun snakket. Den rå og spissformulerte politikeren vi kjente fra tiden som statsråd var gjemt bort.

Vel, hun synes å være på vei tilbake. Denne talen var ikke pusete.

Sylvi Listhaug beskriver Norge slik Oslo er beskrevet i Harry Hole-serien på Netflix. En Gotham City-versjon. Dystopisk, mørk og ti prosent drøyere enn virkeligheten.

Det som faktisk virker, som tross alt er en hel del, er fullstendig utelatt.

Alt er galt i det landet Listhaug beskriver.

Dette er også hennes store, store styrke: Hun er knakende god til å peke på problemene, og folk kjenner seg igjen i det hun sier.

Frp-leder Sylvi Listhaug åpnet landsmøtet 1. mai. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Jeg tror hun treffer særlig godt på to punkter nå: Lommeboka og kriminalitet.

Det var dagens minste overraskelse at Listhaug dundret løs mot regjeringen for håndteringen av kriminalitet. Det har vært flere skremmende hendelser i den senere tiden, ikke minst skytingen ved en fotballbane på Økern i Oslo.

Selvsagt blir folk skremt av sånt. Det er også en opposisjonspolitikers fordømte jobb å peke på det regjeringen ikke løser godt nok.

Hun treffer også, tror jeg, når hun snakker om at hensynet til ofrene for kriminalitet må løftes: «I altfor lang tid har det vært viktigere for norske politikere å beskytte kriminelle ungdommer mot straff enn å beskytte samfunnet mot kriminalitet», sa hun. Rett nok har regjeringen forsøkt å gjøre noe med dette i det siste, men for lite og for sent.

Sola skinte utenfor landsmøtesalen. Foto: Frøy Gudbrandsen

Arbeiderpartiet har gjort seg selv utrolig enkle å angripe med løftene om at folk skulle få bedre råd og lavere rente. Svært mange merker ikke noe til bedre råd. Og renta er beviselig ikke lavere. Den går antagelig opp.

De løftene hjalp kanskje Arbeiderpartiet å vinne valget, men på sikt tror jeg de har gjort mer skade. Det får de merke nå.

Listhaug gikk i talen til et rått og massivt angrep på Arbeiderpartiet. Hun legger ingenting imellom. Arbeiderpartiet fabrikkerer usannheter, sa hun, og beskriver partiet som en trollfabrikk på Youngstorget. Det er drøyt og å dra det for langt.

Når mange kjenner på stor usikkerhet om egen økonomi, er det gode tider for klassisk Frp-politikk som lavere avgifter og at folk skal sitte igjen med mer av egne penger. Listhaug tegner effektivt opp en motsetning mellom folk og staten, der Arbeiderpartiet er en forsvarer av byråkrati, administrasjon og skatt.

Har vi hørt det før? Ja, det har vi.

Én ting var litt faktisk nytt: Listhaugs fokus på forsvar. Skal de spise seg inn i Høyres jaktmarker også her? Dette har ikke vært hennes paradegren før, men nå varsler hun harde krav når det skal forhandles om styrkingen av forsvaret. Ikke minst handler dette nok for Frp om å satse på norsk forsvarsindustri, der mange prosesser har gått altfor sakte: «Norges trygghet foran byråkrati», som hun sa.

Frps suksess er gjenkjenneligheten. Av alle norske partier, har Frp den tydeligste merkevaren. Derfor er det heller ikke noen svakhet at det er lite som virker nytt i Listhaugs tale. Men vil hun klare å samle borgerlig side rundt seg som statsminister? Med de harde ordene hun valgte i denne talen?

Dét ville være noe nytt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.