Solberg: – Ap har sviktet storbyene

Høyre-leder Erna Solberg er klar i sin storby-kritikk av Støre regjeringen.

– I de tre og et halvt årene i regjering har de sviktet storbyene.De har vridd ressursene ut av storbyene, hvor problemene er størst. Og de har bidratt til å gjøre det vanskeligere å gjøre noe med de spesielle utfordringene storbyene har, sier hun.

Hun sier at det særlig handler om levekår, sosiale problemer og kriminalitet.

– Her har Arbeiderpartiet forsømt seg på sin vakt, sier hun.

Aps svar

Solberg får svar på tiltale:

– Arbeiderpartiet setter ikke byer opp mot distriktene. Det taper alle på, sier Aps kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Mer av hennes svar kan du lese lenger nede i teksten.

Storby-Høyre

Høyre har ordførerne/byrådslederne i de store norske byene Oslo, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Trondheim.

På Høyres landsmøte for to uker siden samlet hun de fem ordførerne/byrådslederne i storbyene hvor Høyre regjerer, for å sende en klar melding til landsmøtet i Ap som begynner torsdag 3. april.

Foto: Gisle Oddstad / VG

– Storbyenes tur

Høyres byrådslederHan leder det Høyre-styrte byrådet i Oslo. i Oslo, Eirik Lae Solberg, sier det slik:

– Regjeringen har tatt penger fra Oslo og storbyene og fordelt til hele landet – distriktene. Den pengestrømmen må snus og det skal Høyre gjøre noe med hvis vi kommer i regjering. Storbyene har store utfordringer som Støre-regjeringen ikke har prioritert.

– Når dere skal prioritere storbyene, må noe nedprioriteres. Dere vil prioritere storbyene på bekostning av distriktene, som med Sp i regjering har blitt kraftig prioritert?

– Det aller viktigste nå er å prioritere storbyene. Konsekvensen av den politikken som Ap og Sp har ført, er jo at storbyene har blitt nedprioritert. Nå er det storbyenes tur. De må prioriteres og gå foran nå.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Han utdyper.

– Den politikken hvor man har nedprioritert og tatt penger fra storbyene og fordelt til resten av landet, den må nå snus.

– Når dere skal prioritere byene så mye, er det ikke sikkert alle i distrikts-Høyre vil like det?

– Nei, men vi må til enhver tid prioritere tyngst der utfordringene er størst og mest kritiske. Så må vi fortsatt sikre god økonomi til å drive gode velferdstjenester i hele landet, satse på samferdsel og på lokal verdiskaping med levedyktige bedrifter, sier Erna Solberg.

Mer om politiressurser og boligproblemer her:

– Det er veldig alvorlig at politiet de siste årene ikke har blitt prioritert, sier Lae Solberg.

– Støre-regjeringen har gjort det i statsbudsjettet for 2025?

– Antall politifolk i Oslo er litt lavene, men nesten på samme nivå som i 2021. Og på landsbasis har det blitt langt færre politifolk i gatene. Samtidig som vi har sett en kraftig økning i kriminaliteten, spesielt voldskriminalitet. Så trenger vi en mye mer offensiv boligpolitikk.

Han viser til Politiets bemanningsstatistikk.

– Regjeringen har en ambisiøs boligpolitikk hvor det skal bygges 130.000 nye boliger innen 2030?

– Helt fint, men det utgjør egentlig bare de fremskrivningene som lå der, altså det som ligger an til å bli bygget uansett hvem som styrer landet. Det er avhengig av å ha ambisiøse kommunepolitikere for å nå det målet. I Bergen, der Høyre styrer, har de tredoblet antallet tillatelser til boligbygging det siste året, sier Erna Solberg.

Lae Solberg viser til at «regjeringen nekter å godkjenne småhusplanen i Oslo».

– Det betyr at 28.000 eiendommer i Oslo har fått byggeforbud, sier han.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng svarer slik på uttalelsene om boligmarkedet:

– Boligmarkedet bidrar til økte forskjeller, og det må vi gjøre noe med. Derfor jobber jeg hver dag for å få fart på boligbyggingen og gjøre det enklere å sette i gang nye prosjekter:

Vi har en kraftig satsing på boligpolitikken for å sikre at flere får et trygt og stabilt sted å bo. Husbankens låneramme er økt til 32 milliarder kroner – 13 milliarder mer enn da vi tok over etter Høyre og Frp. Og vi har styrket bostøtten flere ganger, både i 2024 og 2025.

Hun legger til:

– I tillegg har vi åpnet for at flere med langvarige boligproblemer kan få husbanklån til å kjøpe seg en bolig. Oslo har akkurat fått 200 millioner kroner av regjeringen til start-lån for å få flere inn i boligmarkedet

– 1,5 milliarder

Lae Solberg sier at Støre-regjeringen de siste tre og et halvt årene «med kirurgisk presisjon har rammet Oslo».

– Samlet dreier det seg om 1,5 milliarder kroner. Det dreier seg om omlegging av kommunenes inntektssystem; 600 millioner i tapte inntekter for Oslo. De har sørget for at barnevernet i Oslo får mye mindre penger enn resten av landet. 400 millioner. De har økt kraftskatten, som gjør at Oslo som eier av kraftverk må betale mer i skatt, sier han.

Lae Solberg og Solberg Foto: Gisle Oddstad / VG

– Kan du være presis?

– Vi har spesielle utfordringer knyttet til at folk blir integrert, blir inkludert og får muligheter i livet. Mange unge er i ferd med å falle utenfor, men vi får ingen drahjelp av regjeringen, tvert imot. Og vi har altfor mye kriminalitet.

Her er storby-toppenes prioriteringer, ut over Oslo:

Ordfører Tormod W. Losnedal, Stavanger:

1. Flere politifolk.

– Støre-regjeringen har sviktet tryggheten i Stavanger med en justispolitikk som har bidratt til 20 færre politiårsverk de siste årene. Når kriminaliteten øker og blir mer brutal, trenger vi flere politifolk – ikke flere kontorer.

2. Næringsliv.

– Regjeringens strømpolitikk gjør ingenting for næringslivet på Sør-Vestlandet. For det hjelper lite med strømstøtte på huset, hvis bedriften du jobber i flytter til et annet sted av landet.

3. Statlig detaljstyring.

– Stadig flere av kommunens ansatte blir bundet opp for å dokumentere og rapportere på statlige krav. Dette koster titallsmillioner for kommunene å forholde seg til, og bidrar til ytterligere press på en allerede hardt presset kommuneøkonomi.

Ordfører Mathias Bernander, Kristiansand:

1. Næringsfiendtlig politikk.

– Skal byene lykkes må næringslivet vårt lykkes. Vi trenger politikk som legger til rette for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Tilbakemeldingene fra våre bedrifter er at formuesskatten i dag hindrer investeringer og satsinger lokalt.

2. Kamp mot kriminalitet.

– Vi ser flere kriminelle nettverk aktivt til stede i Kristiansand. Det gir nye utfordringer for vårt politi, og de trenger mer ressurser. Politiet vårt står også overfor en tøffere kriminalitet. Tiden er inne for generell bevæpning for å sikre våre innbyggere mot det kriminalitetsbilde vi nå opplever.

3. Statlig overkjøring

– Min kommune har smertelig fått erfare at Støre-regjeringen overkjører det lokale selvstyre. Regjeringen forsøkte å dele opp kommunen vår stikk i strid med vedtak fattet i vårt bystyre. Nå hindrer de oss i å utvikle kommunen vår gjennom innsigelser fra Statsforvalteren. De blander seg inn på detaljnivå i våre lokalpolitiske vedtak og stopper store utbyggingsprosjekter som legger til rette for nettopp flere sårt tiltrengte nye bolig prosjekter i våre byer.

Byrådsleder Christine Meyer, Bergen:

1. Satsing på kollektiv og vei.

– Regjeringen har underfinansiert kollektivtrafikken og veibyggingen har stoppet opp. Høyre er en garantist for samferdsel. Det er nødvendig for å få ned klimautslippene, få et sammenhengende arbeidsmarked og få en bedre samfunnssikkerhet og beredskap.

2. Mer politi.

– Det trengs mer politi for å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet. Vi må også være bedre forberedt på å møte hybride trusler langs vestlandskysten i
en ny geopolitisk situasjon.

3. Slutt på detaljstyring fra staten.

– Bergen trenger en regjering som lar lokalpolitikerne få frihet. Da kan Bergen få fart på boligbyggingen og få lov til å prioritere de knappe ressursene der de gjør mest nytte for seg.

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge, Trondheim:

1. Bolig- og byutvikling.

– Vi trenger mindre og færre statlige innsigelser for å kunne realisere nye boliger og en ønsket byutvikling. Kommunene er klare til å realisere regjeringens mål
om 130 000 boliger innen 2030, men den største barrieren er staten som stanser ønsket utvikling med innsigelser.

2. Kriminalitet.

– Det blir mer alvorlig kriminalitet og stadig yngre kriminelle. Dette krever en regjering politiet muligheter til å håndtere dette. Ikke slik vi har sett fra regjeringen, at politiressursene går ned.

3. Mer frihet.

– Vi trenger mindre detaljstyring fra staten og færre vedtak som pålegger kommunene ekstra oppgaver og ansvar uten at dette følges opp med finansiering fra staten. I stedet må kommunene settes i stand til å håndtere de særskilte oppgavene som følger av å være en storby.

De viser til sin nye storbypolitikk vedtatt på landsmøtet hvor det foreslås at det blir innført storbytillegg og å utrede et hovedstadstillegg.

– Ap har etter at Sp gikk ut av regjering gitt signal om at de også vil prioritere storbyene?

– Jeg hadde forhåpninger om det, da Sp forsvant ut av regjeringen, men vi har ikke sett noe av hva det eventuelt skal være. Så langt har det ikke skjedd noe. Tvert imot, så har kommunalministeren bekreftet at det er uaktuelt å gjøre om de Oslo/storby-fiendtlige inntekts-kuttene vi har opplevd, sier Lae Solberg.

– Utvilsomt

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge i Trondheim er veldig klar på at storbyene er blitt et offer for Sps distriktspolitikk:

Dahlberg Hauge til venstre. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Ja, utvilsomt. Det har vært fokus et annet sted. Vi har merket godt at de særskilte utfordringene som vi finner i storbyene har ikke regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet hatt blikk på. Storbyene har lidd under det, og det ser ut til å fortsette nå selv om Sp er ute av regjeringen.

– Største økning i nyere tid

Kjersti Stenseng sier at regjeringen har prioritert å øke overføringer til kommunene.

– I fjor sikret vi flertall for et statsbudsjett med 13 milliarder kroner i inntektsvekst for kommunesektoren. Det er den største økningen i nyere tid, og kommer alle kommuner til gode – inkludert Oslo.

Stenseng svarer på vegne av regjeringen. Foto: Frode Hansen / VG

Hun legger til:

– For oss har det vært viktig å omfordele mer fra skattesterke til skattesvake kommuner. Selv om Oslo som har hatt høyere skatteinntekter enn gjennomsnittskommunen, må bidra noe mer til omfordelingen mellom kommunene med det nye inntektssystemet er de anslått å få en realvekst i de frie inntektene i 2025.