Solberg vil endre universitetsutdanningene: – Vi lurer ungdommer

Erna Solberg vil tvinge universitetene til å starte flere «nyttige» studieplasser – og legge ned de andre.

Valgkampturneens første stopp var en naturfagstime på Blindheim ungdomsskole i Ålesund. Der fikk Solberg selv delta i et av eksperimentene. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Fremover blir det enda viktigere at vi får flere studieplasser på områdene hvor vi trenger folk og har behov for mer arbeidskraft. Det vil også innebære at man fjerner noen andre studieplasser for å få det til, sier Erna Solberg til Aftenposten.

Denne uken besøkte hun vitensenteret «Vitemeir» i Kaupanger utenfor Sogndal. Besøket var en del av Solbergs valgkampturné på vestlandet.

Det skjer samtidig som at Høyre fikk sin laveste enkeltmåling siden 2009 i en ny måling fra Alltinget og ABC Nyheter.

På senteret kan skoleelever og fritidsgjester lære om realfag gjennom leker, spill og eksperimenter.

Høyre-lederen mener vi trenger at flere utdanner seg innen nettopp realfag.

På Vitensenteret kunne elevene kjenne det på kroppen mens de lærte om elektrisitet og jording. Foto: Siri Øverland Eriksen

Mener ungdommer lures inn i studier

– Når jeg snakker med norske bedrifter i dag om hvilke utfordringer de har, så er mangelen på arbeidskraft veldig viktig. Det gjelder yrkesfag, det gjelder teknologifagene, og det gjelder helsefag.

Da må man også nedprioritere studier som det ikke er like stort behov for, mener Solberg.

– Alle kan ikke være humanister eller samfunnsvitere. Ja, vi trenger noen med disse utdanningene, men vi lurer også en del ungdommer inn i studier som ikke gir relevante jobber.

DN har tidligere omtalt Høyres varslede politikk på området.

Annen oppfatning enn SSB

Statistisk sentralbyrå (SSB) lager jevnlig såkalte fremskrivinger av tilbud på og etterspørsel etter utdanninger.

I sin siste fremskriving peker byrået på realfag og teknologi som et område der tilbudet av arbeidskraft vil kunne bli større enn etterspørselen fremover, stikk i strid med det Solberg påstår.

– Det er ikke det du får beskjed om når du er ute og snakker med bedriftene, mener Solberg.

Hun tror samtidig det kan bety at bedrifter har begynt å tilpasse seg, og setter ut oppdrag til andre land enn Norge.

– Men det er flere rapporter som peker på at nyutdannede realister sliter med å få jobb etter studiene?

– Min opplevelse er ikke at det er vanskeligere for folk med ingeniørutdanning eller med realfagsutdanning å få jobb, sier Solberg.

Hun vedgår likevel at det innenfor en del som har vært utdannet etter gamle systemer kan ha det vanskeligere.

– Folk som ikke jobber med sky og den type ny teknologi. Disse kan nok oppleve det vanskeligere på arbeidsmarkedet, sier Solberg.

Høyre viser også til NHOs kompetansebarometer for 2024. Der oppgir 36 prosent av bedrifter at de har et udekket kompetansebehov for ingeniører og tekniske fag.

Høyre-lederen fikk prøve seg som yrkesfagarbeider under valgkampsturneens stopp innom Stryn Betongelement. Foto: Siri Øverland Eriksen

Kritisk

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen reagerer på Høyres varslede politikk. Han sier studenter ved UiO er attraktive og kommer raskt ut i jobb, og han ber Høyre se til det som skjer i USA.

– Vi må være med å bygge tillit i samfunnet og til det liberale demokratiet som er under press også i land som USA. Rollen utdanning spiller for et samfunn med sterke institusjoner der tillit er gjennomgripende, er veldig viktig, sier Stølen.

Han mener universitetene i Norge er blitt likere og likere.

– Da mister man mangfoldet i sektoren. De gamle universitetene er gode på å utdanne tenkende mennesker, og det er en ressurs det kommer til å bli kamp om i fremtiden.

Stølen sier han samtidig har forståelse for at staten har en mening om hva universitetssektoren bruker ressursene på.

– Skattepenger som betaler

– Mange vil jo si at det er viktig å hegne om universitetenes autonomi. Gir det deg litt vond smak i munnen å skulle gå inn og overstyre universitetene?

– Det aller beste hadde vært om sektoren selv klarte å skjønne hva som var de viktigste målene, sier Solberg.

– Men det er viktig å huske at det er skattepengene som betaler for dette.

Hun peker samtidig på at det er mange utenlandske studenter som tar doktorgrad i Norge, fordi det er lukrativt, men som ikke nødvendigvis fortsetter å bo og jobbe i Norge etterpå.

– Da har vi betalt mye for å gi dem en utdannelse og kompetanse som vi ikke kan bruke her.

– Du har ikke noe problem med å være litt streng?

– Jeg har ikke noe problem med å være streng.