Solceller som sviktet eller cyberangrep? Nå kommer forklaringen bak Europas største strømbrudd.

I slutten av april inntraff et av de mest omfattende strømbruddene i nyere europeisk historie. Hva skjedde egentlig?

Da strømmen forsvant, måtte spanjolene handle i mørket. Her fra et supermarked i Barcelona 28. april i år. Foto: Bruna Casas / Reuters / NTB

Rett etter klokken 12.30 mandag 28. april forsvant strømmen i mesteparten av Spania og Portugal.

Butikker, transportsystemer, mobilnett, internettforbindelser og annen kritisk infrastruktur ble rammet i løpet av få sekunder. Først morgenen etter var strømmen tilbake for fullt på Den iberiske halvøy.

I ettertid har rykter om cyberangrep og for mye fornybar energi versert.

Denne uken ble hovedfunnene fra etterforskningen lagt frem.

Flere teorier

Rundt 50 millioner mennesker ble berørt da strømmen forsvant i slutten av april. I Spania og Portugal brøt det ut kaos, skrev The Guardian. Åtte mennesker mistet livet.

Teoriene lot ikke vente på seg. På internett sirkulerte rykter om cyberangrep. Det utelukket den spanske energiministeren Sara Aagesen denne uken. Spanske sikkerhetsmyndigheter har ikke funnet tegn til sabotasje.

Fornybar energi har også fått skylden, særlig av politikere fra høyresiden. To måneder før strømbruddet advarte nettselskapet Red Eléctrica (REE) sine investorer om faren for alvorlige kraftavbrudd ved overgangen til grønn energi, ifølge El País.

– De som kobler dette til mangel på kjernekraft, lyver eller viser uvitenhet, sa statsminister Pedro Sánchez kort tid etter strømbruddet.

Strømbruddet på Den iberiske halvøy i april skyldtes blant annet feilberegninger og for svak kontroll over tilgjengelige reserver. Foto: Jon Nazca / Reuters / NTB

Klarte ikke å regulere spenningen

REE og det spanske energidepartementet la frem sin rapport tirsdag. Strømbruddet skyldtes hovedsakelig at strømprodusentene ikke klarte å regulere spenningen effektivt, oppsummerer Teknisk Ukeblad.

I rapporten skisseres tre hovedårsaker: Utilstrekkelig spenningskontroll, oscillasjoneroscillasjonerSvingninger i frekvens og at kraftverk ble koblet ut for tidlig.

– Operatørene passer hele tiden på at man har tilstrekkelig med kontrollsystemer, eller reserver, forklarer Kjetil Obstfelder Uhlen.

Han er professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU.

Hvis noe faller ut, eller det skjer en feil, skal det være nok kapasitet til å opprettholde balansen i elektrisitetssystemet. I Spania får REE skylden for ikke å ha full kontroll på reservene.

– Her har det vært overspenninger, og så har kraftverk falt ut. Operatøren har ikke hatt full oversikt over tilgjengelige kontrollsystemer. Da har snøballen begynt å rulle, sier Uhlen.

Har solcellene skylden?

Spania er en av Europas største produsenter av fornybar energi. Da strømbruddet skjedde, sto solceller for 59 prosent av landets elektrisitetsproduksjon, ifølge Reuters.

Energiminister Sara Aagesen snakket med pressen tirsdag kveld. Da forsvarte hun regjeringens omstilling til grønn energi, skriver The Guardian. Hun påpekte at de har en solid forklaring på hendelsene som førte til strømbruddet. Det er ikke er koblet til svikt i fornybare energikraftverk.

– Hadde konvensjonelle kraftverk gjort jobben sin med å kontrollere spenningen, ville det ikke blitt noe strømbrudd, sa driftsdirektør Concha Sánchez fra REE onsdag.

Spania er i gang med en betydelig omstilling til grønn energi. Foto: Bruna Casas / Reuters / NTB

Kompleksiteten i kraftsystemet blir større med et økende antall kraftverk og enheter, forteller NTNU-professor Uhlen.

– Med så mye sol- og vindkraft som i Spania, må de håndtere en variabilitet som er vanskeligere enn hvis de skulle hatt kullkraft gående hele tiden.

Det er ingen unnskyldning for ikke å gjennomføre det grønne skiftet, påpeker han.

– Man har kontrollsystemer og virkemidler som gjør at man kan håndtere det. Samtidig som man bygger ut mer sol og vind, må man øke kompetansen.

Usannsynlig i Norge

Risikoen for et lignende strømbrudd i Norge er liten, ifølge Uhlen.

– Vi har veldig mye vannkraft. Det gir oss stabilitet og reserver. Så har vi et mer langstrakt nett. Hvis det for eksempel skjer en stor hendelse på Vestlandet, vil det ikke bli mørkt i hele landet.

Dersom en veldig alvorlig hendelse inntreffer, er det likevel ikke umulig at Norge rammes hardt.

– Man dimensjonerer for at man kan miste det største kraftverket i systemet. Men hvis det skjer flere sånne ting samtidig, har man et problem. Vi har ikke råd til å holde reserver for å kompensere for en så usannsynlig hendelse, sier Uhlen.