Som singel forsker har jeg gjort en liten analyse. Dette er hva jeg fant om Tinders arketyper.

Fasademannen er ved god helse og gjerne «ung for alderen», skriver Laila Hov. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Som singel forsker har jeg analysert profiltekstene til mennene jeg sveiper.

«Så prøver jeg meg her da, ikke at jeg helt har trua på sjekkeapper.»

Sånn starter en ikke helt ubetydelig andel av menns Tinder-profiler. Ærlig, men samtidig kommuniseres kanskje en manglende tro på kjærlighet. Eller i alle fall sjekkeapper?

For ett år siden ble jeg midtlivssingel og valgte å kaste meg ut på den digitale sjekkearenaen. Etter ett års søken, eller feltarbeid om du vil, har jeg som singel og forsker gjort en liten, uformell analyse av profiltekstene til mennene jeg sveiper. For meg fremtrer fem ulike arketyper som jeg her vil beskrive.

En tenkt mottager

Hva kommuniserer vi med det vi skriver eller ikke skriver, og hvem er det vi skriver til i dette digitale sjekkeuniverset?

Jeg har her vært inspirert av den russiske litteraturforskeren og filosofen Mikhail Bakhtin. Bakthin forstår språket som dialogisk. Det betyr at hver gang vi sier noe, så er det rettet mot en pågående dialog. Det vi sier, er et svar på hva vi antar at mottageren vil vite noe om.

Fra dette perspektivet er vi allerede i en dialog med en mottager når vi formulerer oss i sjekkeappenes små fritekstfelter. Så der vi kanskje tror at vi skriver inn vår tekst som vi kan forme som vi vil, så gjør vi ikke det.

Vi har allerede en tenkt mottager i tankene som vi ønsker oppmerksomhet fra, og dermed «avsløres» samtidig hva vi tenker at den aktuelle utvalgte vil vite.

Dette er ikke et forsøk på å rangere noens hensikter, og det er en svakhet at det her kun er menn som søker kvinner, som beskrives.

Tinder er valgte referanseramme. Selv om jeg har sveipet i Match, Hinge og Happn. Vi som frekventerer landskapet hyppig, sveipes ofte på flere plattformer. Vi bruker som regel de samme bildene og bortimot blåkopi av de samme innsalgsargumentene.

Før jeg gyver løs på arketypene, vil jeg si dette om målgruppen min: Jeg, som 49-åring, har i innstillingene mine at jeg søker en mann i alderen 45–62 som ikke bor uforholdsmessig langt unna. Jeg har plassert meg i Tinders forholdskategori «langsiktig, men åpen for alt».

«Fasademannen»

Mennene jeg ser flest av, vil jeg plassere i gruppen «fasademannen». Denne mannen bruker dialogboksen til å svare ut hvordan han innfrir det han tenker er den foretrukne kvinnens ønsker.

Profiltekstene gir inntrykk av at han er ved god helse og gjerne «ung for alderen». Han er travel og aktiv i form av en hektisk jobb og fritid. Fritiden går ofte med til toppturer, golf og padel. Dette er ressurssterke menn som er mye på farta og har kostbare hobbyer.

Fasademannens bildekarusell inneholder svært ofte bilder av bestegede fjelltopper, feriestemte badebilder, ekstremsportutøvelse, hytter på fjell og strand og gjerne en (motor) sykkel eller et gourmetmåltid.

Han omtaler seg ofte som «hel ved» og/eller at han har «ting på stell». Han søker seg ofte en «ditto dame» som «tar vare på seg selv».

«Emojimannen»

Neste kategori er «emojimannen». Denne mannen uttrykker sin personlighet og preferanser gjennom bruk av emojier og intet eller lite annet.

Fjelltopp, slalåmski, palme, golf og skålende vinglass er gjengangere her. Altså en slags forenklet variant av fasademannen. En dame som pusher 50, og som ikke helt vil erkjenne et litt sviktende syn, kan her slite med å se hvilke emojier som er i sving.

«Den ordløse mannen»

En ikke uvesentlig andel har ingen tekst. Gjerne kombinert med ett eller flere bilder av landskap, hotellrom eller et obskurt nærbilde av «noe».

Iblant sveiper jeg frimodig til høyre her, fordi det minner meg om lykkeposer som jeg fikk kjøpt på min barndoms «martnan». Der betalte jeg en liten sum for en pose som kunne inneholde noe av vesentlig større verdi. Jeg hadde sjelden særlig lykke med disse lykkeposene, og det kan se ut til at dette er overførbart i denne sammenhengen.

De ordløse profilene viser seg ofte å være menn som ikke er klare for å møte noen ny kjærlighet, men søker ut fordi ting ikke er helt som de ønsker med den kjærligheten de en gang valgte.

«Motsvarsmannen»

Så har du «motsvarsmannen», som bruker dialogboksen til å fortelle sine sveipere hva han ikke vil ha. Disse gutta vil «ikke ha filter», «ikke drama», «ikke gamle bilder», «ikke solbriller», «ikke fjelltoppbilder», «ikke tatoveringer», «ikke Botox eller fillers», og ikke minst må du være «ferdig med tidligere forhold». Ikke sjelden definerer denne mannen seg kun gjennom alt han ikke vil ha.

«Kontaktannonsemannen»

«Kontaktannonsemannen» har tatt med seg formatet fra papiravisenes kontaktannonser og kopiert det over på samtidens digitale sjekkearena.

Denne mannen skriver i telegramstil at han søker «sin siste kjærlighet», han kan beskrive seg som «pent brukt» og gjør deretter kortfattet rede for hvem han er. Her brukes hyppig ord som «handy, snill, tålmodig, omsorgsfull og trofast» gjerne med «glimt i øyet». Etterfulgt av en liten smørbrødliste over hva de søker i en partner.

Stor fallhøyde

Det finnes naturligvis mange flere varianter og kombinasjoner mellom disse, og mange profiler passer ikke inn i noen av de ovennevnte. Og det er vel all grunn til å tro at kvinnesiden av Tinder er like arketypisk, og at jeg selv skriver meg fint inn i en kategori av søkende.

Kanskje er det drømmepartneren vi håper skal falle pladask for nettopp våre velvalgte ord og heldigste fotografiske øyeblikk. Samtidig er det å søke en partner noe av det mest personlige vi kan ta oss til.

Gitt at vi så villig lar oss forme av det vi tror er forventet, så blir profilteksten kanskje upersonlig og distansert? En retusjering av livet vårt og hvem vi er.

Kanskje er det sånn at ordene og bildene vi bruker for å innynde oss, gjør fallhøyden unødvendig stor når vi møtes? For når vi møtes i virkeligheten, er det ikke alltid lett å leve opp til det glansbildet vi har solgt inn.

I tillegg er vi midt i livet og omsluttet av livets kompleksitet, farget og formet av våre greier. Vi ender da kanskje fort opp med å bli skuffet over det ekte mennesket vi møter, og tenker at den neste på Tinder-menyen passer bedre.

Før vi vet ordet av det, så er vi tilbake igjen med en profil som starter med følgende setning: «Så prøver jeg meg her da, ikke at jeg helt har trua på sjekkeapper.»