Sørlandsbanen sviktes

Sørlandsbanen er offer for mangel på prioriteringer og er den jernbanestrekningen i Norge med et av de største fornyelsesbehovene. Den er ensporet, gammel og svingete. Den sliter ut togene. Den tvinger moderne tog til å kjøre saktere enn gamle krengetog. Og den gjør det umulig å bygge et godt tilbud, uansett hvor mange nye togsett vi bestiller.

Togselskapene sier det rett ut: Man kan ikke kompensere for dårlig infrastruktur med nye tog. Ordførere langs strekningen sier de ikke tør å ta toget. Pendlere har sluttet å stole på det. Næringslivet velger det bort.

Lukter ikkje det av systemsvikt? 50–60 år med for lite investeringer, der Sørlandsbanen har tapt i konkurransen om midler og oppmerksomhet.

Vi vet hva som må til: Flere krysningsspor, retting av de verste kurvene, modernisering av signalanlegg og strømforsyning, og økt kapasitet for gods og passasjerer.

Men dette mangler: Helhetlig plan. Regjeringen sier de skal satse på drift og vedlikehold. Men det er ikke bra nok.

Man kan ikke bare lappe og lappe.

Dagens planer for Sørlandsbanen er bakoverskuende: De handler om å holde liv i noe som allerede er for dårlig, og ikke om å skape noe som kan konkurrere med bil, buss og fly i framtida. Dette holder ikke.

Vi vet hva som står på spill: Hvis vi skal nå klimamålene, må vi flytte både folk og gods fra vei og luft til bane. Det er helt nødvendig, ikke et valg. Jernbanen er dessuten kritisk infrastruktur. Den er avgjørende for beredskap, logistikk og nasjonal sikkerhet. En jernbane som ikke er til å stole på i fredstid, vil heller ikke fungere i krise.

Jernbanepolitikken har vært preget av oppsplitting, kortsiktighet og feilslått tro på markedsløsninger. Resultat: Flere selskaper, flere direktører, mer byråkrati og et dårligere tilbud. Samtidig som vi har brukt milliarder på reformer som ikke har levert, mens infrastrukturen har forfalt.

Her er mitt ønske: Sørlandsbanen skal bli et reelt alternativ til fly mellom Oslo og Stavanger, som også skal frakte mer gods, kutte utslipp og binde regioner tettere sammen.

Da trengs: En forpliktende plan for oppgradering, investeringer, sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen og vilje til å prioritere Sørlandet. Det må skje NÅ. Her i sør har vi vært tålmodige, men det har vi ikke råd til lenger.