Sosial og emosjonell læring må på timeplanen

Sosial og emosjonell læring mangler fortsatt plass i læreplanen. Skal skolen ruste elever for mer enn prøver, må temaet inn på timeplanen.

Med sosial og emosjonell læring på timeplanen, støtter vi elevene både her og nå, og forbereder dem på fremtiden. Foto: Shutterstock

Stavanger Aftenblad skrev nylig om de dramatiske kuttene i Stavanger-skolen. Rektor Finn Lea ved Kannik ungdomsskole uttrykte bekymring for både lærere og elever, og sa rett ut: «Det har aldri skjedd i min tid at vi får et kutt midt i et år». Han sa også at «Kutt i skolebudsjettene vil få konsekvenser for kvaliteten i Stavanger-skolen.».

Når budsjettene strammes inn, er det lett å tenke at det bare handler om kroner og øre. Men det handler også om hva slags skole vi vil ha, og hvilken kompetanse vi mener elevene trenger. Og ikke minst hvilken støtte vi gir dem faglig, men også sosialt og emosjonelt.

Foreldre oppleves som en tidstyv, men hva forteller det egentlig?
I samme artikkel kommer det fram at en økende andel foreldre oppleves som krevende. Det er lett å tolke dette som et problem, men kanskje er det også et symptom. Er det egentlig et signal om at mange foreldre ser at barna deres strever, og at de ikke alltid opplever at skolen har verktøyene til å møte det?

Dette kompetanseønsket er ikke nytt

Ludvigsen-utvalget pekte allerede i 2015 på behovet for å styrke sosial og emosjonell læring i skolen. Med «sosial og emosjonell læring» menes undervisning som hjelper elever med å forstå og håndtere egne følelser, bygge gode relasjoner, ta ansvarlige valg og samarbeide med andre.

Selv om utvalget viste til dette som en viktig satsing, ble det ikke et eget kompetanseområde i læreplanen som kom i 2020. Faktisk nevnes ikke sosial og emosjonell læring eksplisitt i læreplanverket i det hele tatt. Det nærmeste man kommer, er begrepet «livsmestring» i det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring».

Det finnes et solid forskningsgrunnlag – både nasjonalt og internasjonalt – som viser at systematisk arbeid med sosial og emosjonell kompetanse har stor effekt. Elever som får undervisning i dette, opplever økt trivsel, mindre psykisk stress og i mange tilfeller bedre motivasjon og faglige prestasjoner.

Gjennom det norske forskningsprosjektet Resilient har vi funn som peker på at fast undervisning på timeplanen i sosial og emosjonell kompetanse på ungdomsskolen, gir nettopp slike resultater.

Elevene må rustes for mer enn prøver

Verden ser annerledes ut i dag enn for bare få år siden. Teknologi, arbeidsliv og utviklingen i samfunnet stiller nye krav til unge. De må kunne tenke kritisk, være kreative og samarbeide godt med andre. Å forstå egne følelser, bygge relasjoner, ta ansvarlige valg og samarbeide med andre er ikke bare viktig for trivsel, men også for læring og deltakelse i samfunnet. Sosial og emosjonell kompetanse er avgjørende for dette.

Likevel ser vi etter fem år med ny læreplan at behovet for konkrete tiltak er stort. I dag er undervisningen i livsmestring ofte overlatt til lærernes egne initiativ og engasjement. Det gir sannsynligvis ujevn kvalitet og manglende forutsigbarhet. Skal vi ta elevene (og foreldrene?) på alvor, må sosial og emosjonell læring inn på timeplanen som et fast, forskningsbasert og systematisk tilbud.

Våren 2025 ba Stortinget regjeringen sikre at alle elever får tilgang til undervisningsopplegg som ivaretar intensjonene i temaet folkehelse og livsmestring. Det er et viktig steg. Men så lenge dette ikke er forankret i timeplanen, og tiltakene ikke er forskningsbaserte og systematiske, vil effekten være begrenset.

Hva skal vi ikke kutte?

Det er viktig at skolene og lærerne skal ha frihet til å velge hvordan livsmestring undervises. Det prinsippet må vi holde fast ved. Frihet betyr likevel ikke fravær av retning. Tvert imot: Å gjøre sosial og emosjonell læring til en fast del av timeplanen, med undervisningsopplegg basert på forskning, er ikke å ta fra skolen og lærerne frihet. Det er å gi elevene bedre forutsetninger.

Når Stavanger-skolen nå skal kutte, må vi samtidig spørre: Hva kan vi ikke kutte? Svaret bør være klart. Vi kan ikke kutte i det som gir elevene trygghet, tilhørighet og verktøy for å håndtere livet. Sosial og emosjonell læring er ikke en ekstraoppgave – det er en nødvendighet. Med sosial og emosjonell læring på timeplanen, støtter vi elevene både her og nå, og forbereder dem på fremtiden.