Odd Nordmo er leder av areal- og miljøutvalget i den kommunen i Norge med høyest nedbygging av natur.
I tillegg er Norge det landet i Europa med høyest nedbygging av natur. I effektivitetens og fremskrittets navn har vi bygget ned areal og ofret naturmangfold i høyt tempo. NRK har i flere omganger illustrert utviklingen og ropt et varsko, men lederen av areal- og miljøutvalget synes ikke det går raskt nok.
Nordmo mener Statsforvalteren og Naturvernforbundet står i veien for boligbygging og hindrer nasjonale mål om flere boliger. Problemet, slik Nordmo beskriver det, er at Statsforvalteren og Naturvernforbundet har for gode muligheter til innsigelser og klager. Han vil at kommunen skal kunne ordne flere dispensasjoner selv, og han mener at de som klager flere ganger bør betale gebyrer og saksomkostninger.
Statsforvalteren og naturvernforbundet - problemet eller løsningen?
Åpen
Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Det innebærer blant annet å bidra til at kommunene følger opp statlige retningslinjer om å ivareta sårbar og verdifull natur og truede ansvarsarter, og å sikre bærekraftig bruk av naturressursene som ikke overskrider naturens tålegrense. I tillegg skal statsforvalteren som klageinstans for kommunale vedtak sørge for rettssikkerheten for innbyggere, virksomheter og organisasjoner. Statsforvalteren trenger økte bevilgninger for å kunne korte ned saksbehandlingstiden – her er vi enige med Nordmo.
Naturvernforbundet er en interesseorganisasjon med medlemmer og ildsjeler som har kunnskap om å hva som kreves for å fortsatt kunne ha levende skoger, rene fjorder og et rikt dyreliv. De kjemper for å bevare naturen, til nytte og glede for alle. Naturvern-forbundet er stemmen for alle som er så glad i naturen at det gjør litt vondt i sjelen hver gang et ugle-tre felles eller ei vipe-myr asfalteres. De taler for alle som kjenner uro over fisketomme hav og sorg over fugleberg uten måkeskrik.
Innlegget fra Odd Nordmo er et klassisk eksempel på «business-as-usual» som møter nye ideer om å redusere, verne og bygge på nye måter. Heldigvis er det økende bevissthet rundt naturmangfold i næringslivet -også blant utbyggere og eiendomsutviklere.
Kanskje er det OK at vi i 2025 – med så god tilgang på kunnskap om konsekvensene av klimagassutslipp og tap av naturmangfold – stiller krav om at politikere, utviklere og utbyggere tar sin del av ansvaret? Kanskje lever vi i en tid der vi kan tillate oss å forvente at det bygges klimavennlige bygg som ikke ødelegger sårbar og verdifull natur?
Lederen i areal- og miljøutvalget gir signaler om at utbyggere og utviklere kan forvente politisk støtte til både dispensasjoner og å tøye grensene i forhold til både 100-metesbelte, utnyttelse og naturtap. Kanskje disse signalene kan være med å skape flere saker i gråsonen og flere saker som både Statsforvalteren må reise innsigelser mot og der Naturvernforbundet reagerer?
Speil, speil på veggen der... Hvis vi skal bygge for fremtiden og overlate en levende og grønn by til neste generasjon – og hvis vi vil ha færre saker som får innsigelser fra Statsforvalteren og skaper reaksjoner hos miljøbevegelsen – hva er egentlig problemet i saken her?












English (US)