Spesialenheten: – Politiadvokaten har opptrådt kvalifisert klanderverdig

Utgangspunktet for saken som skal behandles av Høyesterett i neste uke, dreier seg om en siktelse for promillekjøring. Denne skjedde vinteren 2022. Etter at siktede var blitt pågrepet, besluttet politiadvokaten ransaking av mannens bolig og databærere. Dette ble gjort etter hastebestemmelsen, som sier at beslutningen kan fattes uten forutgående kjennelse fra tingretten om det ellers er fare for bevisforspillelse.

Beslutningen var utstyrt med en tidsbegrensning, slik at den kun skulle gjelde i to døgn.

Fant telefonen i grøfta 

Snaut fire uker senere ble politiet kontaktet av en kvinne som hadde funnet en mobiltelefon i veikanten. Hun var kjent med siktelsen mot den aktuelle mannen, og lurte på om telefonen kunne tilhøre ham. Hun innleverte telefonen, hvoretter  politiadvokaten på saken besluttet at den skulle gjennomgås, for å finne ut hvor den hadde vært når.

Det er denne beslutningen Høyesterett nå skal vurdere. Gjennomgangen ble nemlig gjort uten at tingretten ble kontaktet, slik hovedregelen er i saker som ikke haster. Den promillesiktede mannen anmeldte ransakingen til Spesialenheten, som besluttet å ilegge politiadvokaten et forelegg på 10.000 kroner for grovt brudd på tjenesteplikten.

Dette forelegget har politiadvokaten nektet å godta. I fjor høst ble politiadvokaten frikjent i Haugaland og Sunnhordaland tingrett, men Gulating lagmannsrett kom i mai, med to mot én stemme, til motsatt konklusjon. En enstemmig lagmannsrett var enig med Spesialenheten i at det objektivt sett foreligger et grovt brudd på tjenesteplikten, men én dommer tok dissens på om uaktsomheten kunne anses som grov, som er skyldkravet i den aktuelle bestemmelsen.

Ikke grovt nok

Overfor Høyesterett argumenterer forsvarer John Christian Elden for det første for at det ikke foreligger grov tjenestefeil i det hele tatt, og for det andre for at denne uansett ikke kan være grov. I sluttinnlegget som er levert foran Høyesteretts behandling, skriver Elden:

«Det har ikke vært omtvistet at beslutningene om ransaking 06.02.2022 og 07.02.2022 var lovlige. Det må derfor legges til grunn at det var besluttet ransaking med lovlig og endelig virkning. Beslutningene kan ikke overprøves av retten. (...) Nye, oppfølgende, undersøkelser av materiale, åsteder og gjenstander tilsvarer å "bestille nye søk", som ikke krever en ny beslutning med mindre grunnlaget for beslutningen endres.

Følgelig foreligger ingen tjenestefeil, all den tid A ikke pliktet å forelegge saken for retten.»

Elden peker også på at tingretten allerede hadde slått fast at det forelå skjellig grunn til mistanke, ved beslag av førerkort, og at en begjæring om ransaking av telefonen åpenbart ville blitt tatt til følge – dersom den hadde vært forelagt retten. Elden viser også til at rettspraksis på området stort sett dreier seg om ransaking av mer inngripende art:

«Dette er særegne saker, som langt fra reflekterer omstendighetene i en praktisk påtalehverdag. Graden av aktsomhet må sees i lys av konsekvensene av en uriktig vurdering. Frihetsberøvelse uten grunn er sterkt inngripende ovenfor den som rammes. Tilflyt av advokatkorrespondanse til en etterforskning strider mot grunnleggende rettsstatlige prinsipper. Nærværende sak kan ikke sammenliknes.»

– Kvalifisert klanderverdig

Spesialenheten svarer i sitt sluttinnlegg at saken er prinsipiell, og kan bidra til avklaring av den nedre grense for straffbarhet for ulovlig ransaking som følge av manglende personell kompetanse. Spesialenheten peker på at telefonen og innholdet allerede var sikret da den ble gjennomgått, og at det derfor ikke var noen grunn til ikke å innhente tingrettens tillatelse. Assisterende sjef for Spesialenheten Guro Glærum Kleppe skriver:

«Da tiltalte besluttet ransaking den 18. mars forelå det ikke noe bevisforspillelsesfare utover den rent teoretiske og konstruerte fare. Det var ikke noe hasteelement, og derfor ikke bruk for påtalemyndighetens sekundærkompetanse. I en slik situasjon ligger tiltaltes handling markert utenfor det faglig forsvarlige. Hjemmelsmangelen er åpenbar og helt udiskutabel, og i strid med god påtalepraksis.»

Spesialenheten fremhever at tiltalte er en erfaren politiadvokat, og at den aktuelle handlingen er dagligdags for politijurister.

Etter Spesialenhetens syn har tiltalte opptrådt kvalifisert klanderverdig og slik at det er grunnlag for å rette sterk bebreidelse mot ham. Glærum skriver videre:

«Hverdagen for politijurister kan være travel og preget av behovet for raske beslutninger basert på minimalt med fakta. Da tiltalte den 18. mars 2022 tok beslutningen som saken for Høyesterett gjelder, var han ikke i en slik situasjon. (...) Det hadde gått over fem uker siden B var løslatt. Telefonen hadde vært på avveie i nesten en måned før den ble innlevert til politiet den 7. mars. Innholdet på den ble sikret den 16. mars. Den 18. mars var tiltalte i en situasjon hvor han hadde tid og
mulighet til å ta en veloverveid beslutning.»

En sentral avgjørelse blir den såkalte Sølvtøy-saken, som Høyesterett behandlet for to år siden. Der hadde en politiadvokat besluttet ransaking av boligen til en vaskehjelp, fordi vaskehjelpens oppdragsgiver – en politibetjent – ikke fant bunadsølvet sitt. Som senere viste seg å være ryddet bort av henne selv.

– Ut fra min erfaring fra straffesaker, kan de fleste politijurister nå skrive ut en bot til seg selv, uttalte forsvarer Elden etter dommen i lagmannsretten, der Gulating landet på 8000 kroner i bot som passende straff.

Lagmannsrettens dom finner du her.