Regjeringen skroter 35 år gammel målsetting om ankedom etter maks tre måneder

Dagens mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble fastlagt av Stortinget i 1990. De har siden den gang vært

• seks måneder for sivile saker, og
• tre måneder for straffesaker

beregnet fra tidspunktet anken innkommer, til dom er avsagt.

At lagmannsrettene skal klare å gjennomføre både siling, tilsvarsrunde, beramming der alle aktører har tid – og domsskriving – innen tre måneder, har for lengst vist seg helt illusorisk.

Ba om endring for sju år siden

I tillegg kommer at de enkleste sakene, typisk trafikksaker og ikke-vedtatte forelegg – som gjerne er veldig fort gjort å behandle – svært sjelden slippes inn til ankerunde. Generelt vil rundt tre fjerdedeler av sakene med mindre enn seks års strafferamme bli nektet ankebehandling. I Borgarting var andelen 77,7 prosent i fjor.

Sakene som nektes fremmet, har ikke vært inkludert i statistikken. Ambisjonen om tre måneder har altså kun vært målt mot henviste saker. 

Lagmannsrettene har ikke vært begeistret for å måtte jobbe mot et mål de vet stort sett aldri vil kunne nås, og har flere ganger etterlyst en endring. Første gang var i 2018, etter felles initiativ fra førstelagmennene. Departementet svarte da at det ville avvente Riksrevisjonens rapport om effektiviteten i domstolene.

Den rapporten kom i 2019, uten at noe skjedde av den grunn: – Riksrevisjonen mener det er vesentlig potensial for effektivisering i små domstoler

Gjennomslag

Høsten 2021 ble det regjeringsskifte, og da plukket førstelagmennene opp ballen på nytt. Det førte til at styret i Domstoladministrasjonen våren 2022 formelt vedtok å arbeide for å få regjeringen med på en endring. I vedtaket skrev DA:

«Mål for saksbehandlingstider i domstolene skal ha relevans og fremstå som ambisiøse, men også realistiske. De må være enkle å kommunisere og gi nyttig informasjon til domstolene og deres brukere.»

Da statsbudsjettet ble fremlagt onsdag, tre og et halvt år senere, ble det klart at lagdommerne er blitt hørt. I innledningen til domstolskapittelet skriver departementet nå:

«I dei 35 åra målet har stått uendra, har lagmannsrettane aldri nådd det. I fem av seks lagmannsrettar var saksbehandlingstida lengre i 2024. Berre Frostating lagmannsrett var innanfor målsetjingane på alle sakstypane. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida for straffesaker som vart realitetsbehandla i lagmannsrettane i 2024, auka i alle sakstyper.

(...)

Det er viktig at domstolane har noko å strekkje seg mot, men måla må samstundes vere realistiske. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å endre målet for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i straffesaker i lagmannsrettane frå 3 md. til 5 md. Endringa er ikkje meint for å senke ambisjonsnivået for den totale saksbehandlingstida.»

Skuebrød

Avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen Jann Ola Berget jubler over gjennomslaget.

– Det er viktig for domstolene å ha ambisiøse mål, men de skal også være realistiske. Ellers blir de bare et skuebrød. Dette handler jo også om publikums forventninger. Vi synes det er veldig bra at denne endringen nå kommer. Det er fortsatt ambisiøst, men nå er det i større grad mulig å nå målet, sier Berget.

Departementet understreker samtidig at selve ankeforhandlingen normalt ikke bør ha flere rettsdager enn saken hadde under hovedforhandlingen i tingretten.

For sivile saker gjøres det ingen endring.