Splittet om ny lov

–  Hvis dere visste hvor mye jeg har gledet meg til å få denne, sier justisminister Astri Aas-Hansen i det hun får en flere hundre sider lang norsk offentlig utredning i hånden.

Det er nå ett år siden justisministeren satte ned et utvalg som skulle utrede mulige nye unntak fra taushetsplikten.

Det handler om hvordan instanser som politi, skole og barnevern kan snakke friere sammen for å fange opp tidligere ungdom som står i fare for å begå kriminalitet.

Det jobber over 700.000 mennesker i disse sektorene i Norge i dag.

Målet er å enklere dele informasjon for å enklere forebygge blant annet ungdomskriminalitet.

TV 2 har tidligere intervjuet polititopper som jobber med å forebygge ungdomskriminalitet om mangler de opplever. Her ble hindre i taushetsplikten trukket spesielt frem.

– Taushetsplikten er viktig for å verne privatliv og personvern. Samtidig er det en minusside ved at det kan være en barriere for å sette folk på en bedre kurs, sier utvalgsleder Asbjørn Strandbakken.

Utvalget skulle også inkludere forebygging av ekstremisme, vold og overgrep i nære relasjoner. 

UTVALGSLEDER: Jusprofessor Asbjørn Strandbakken har ledet utvalget som tirsdag leverte sin utredning. Foto: Heiko Junge / NTB

Dissens

Nå er konklusjonen til det regjeringsoppnevnte utvalget klar.

Hele utvalget er enig i at det trengs en ny lov for informasjonsdeling, men de er ikke helt enige om hva som skal til før en skal kunne dele informasjon.

Flertallet i utvalget mener informasjon må kunne deles når formålet er å:

• Forebygge kriminalitet begått av barn og unge.
• Forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. 
• Forebygge  ekstremisme.   

Flertallet foreslår en ny lov for infomasjonsdeling på de tre kriminalitetsområdene, men det skal ligge en konkret begrunnet bekymring til grunn før en deler informasjon.

Mindretallet bestående av to utvalgsmedlemmer,  ønsker seg en annen lovutforming som heller tar utgangspunkt i hva slags handling man frykter skal bli begått, og hvor alvorlig denne handlingen er.

00:51

Polititopp:– Bruker deg som en nyttig idiot

For eksempel for å avverge alvorlig vold og seksuallovbrudd,  uavhengig av relasjonen mellom personen og den som kan bli utsatt, og avverge alvorlig vold uavhengig om personen det gjelder er ungdom eller ei. 

Ikke gått for dansk modell

Mindretallet frykter at en slik utforming av loven som flertallet ønsker kan føre til både for lite og for mye deling av informasjon. 

De trekker frem at noen ansatte kan la være å dele nødvendig informasjon fordi de er usikre på om saken omfattes av loven, eller presse en sak inn i en kategori for å kunne dele. 

I Danmark åpner loven for at de kan dele informasjon om enkeltpersoners private forhold når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet.

En slik mer generell adgang ønsker utvalget ikke. 

– Samhandlingen stopper

TV 2 har tidligere skrevet flere saker om bussdrapet i Bærum der en 14-åring tok livet av en voksen mann.

Noe av det leder for forebyggende avdeling i enhet vest, Torkel Fjermestad, trakk fram i et intervju ett år etter drapet, var hindre i reglene rundt taushetsplikten.

FOREBYGGER: Leder for forebyggende avdeling i enhet vest, Torkel Fjermestad. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Han mente det med fordel kan bli enklere for barnevern, lærere og politi å sitte sammen og diskutere åpent hva som er best strategi for å få ungdommen inn i et bedre spor. Men også hvem som har best forutsetning for å nå inn.

– Den som har den rette kompetansen, kjemien og relasjonen, er gjerne den som har best forutsetning for å nå inn. Hvis både skolen, politiet og barnevernet skal ta den praten, kan det egentlig bare oppleves veldig masete.

– Hvorfor er behovet for samtykke et hinder?

– Dersom foreldre trekker samtykket til informasjonsdeling, vil ikke barnevernet kunne dele ny informasjon, og samhandlingen vil avsluttes. All informasjon som er delt kan brukes, men ikke ny informasjon, sa Fjermestad.

Saken oppdateres..