Spørsmålet er mer aktuelt enn på lenge

Uroen i verden har de siste årene ført til økte sikkerhetstrusler som igjen har ført til flere diskusjoner mellom landets politikere om hvordan de kan beskytte befolkningen dersom en krigssituasjon skulle oppstå.

En av diskusjonene som har dukket opp er opprustning av bomberommene fra 1950-tallet.

Mange undrer seg over hvorfor politikerne i så liten grad har prioritert å vedlikeholde de tilfluktsrommene vi allerede har. Mange av dem står i dag ubrukt, eller brukes som lager eller parkeringsplasser.

Spørsmålet om beredskap og sikkerhet for innbyggerne har derfor blitt mer aktuelt enn på lenge.

I 1995 ble kravene redusert av direktoratet for sivil beredskap. I forskriften ble det påpekt at generell redusert risiko for at Norge blir utsatt for krigshandlinger førte til ønske om å redusere enkelte tiltakshaveres kostnader i forbindelse med vedlikehold og nybygging av tilfluktsrommene. Har Norge vært for naive når det gjelder beredskap, vedlikehold og nybygning av tilfluktsrom?

Dagens tilfluktsrom har ikke kapasitet til alle innbyggerne i en kommune. Dette gjelder ikke bare for krigshandlinger, men også for ekstremvær, pandemier, ulykker og sabotasje. Flere av landets tilfluktsrom er i elendig stand. Sopp, rust og råte går igjen flere steder.

Hvorfor har ikke politikerne brydd seg om å vedlikeholde tilfluktsrommene?

Kanskje er det på tide at både myndigheter og innbyggere tar ansvar?

Politikerne må sørge for bedre vedlikehold og flere tilfluktsrom omkring i landet, mens vi som borgere må være bedre forberedt på krisesituasjoner. Beredskap handler ikke bare om staten, men det handler også om fellesskap og ansvar for hverandre.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.