Spørsmålet som splitter iranerne: – Usannsynlig

3 hours ago 3

Det var stor misnøye med Irans autoritære regime. Nå er iranerne splittet om veien videre.

KONTRASTER: Iransk-amerikanere omfavnet hverandre av glede da Donald Trump delte ayatollah Khameneis dødsbudskap. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB

Publisert 01.03.2026 19:12

Natt til søndag ble det klart at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er død som følge av Israel og USAs angrep mot Iran.

Bilder fra nyhetsbyrået AP viser at flere iranere samlet seg utenfor universitetet i Teheran for å sørge.

Samtidig ble det også hørt jubel i Teherans gater etter de første meldingene fra Israel kom om at Khamenei var drept, ifølge AFP.

USA og Israels angrep mot Iran får delte reaksjoner, forklarer midtøstenekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo.

– Dypt hat

– Reaksjonene blant iranere i Norge er dypt splittet. Mange er kompromissløst mot regimet, men også kompromissløst mot bombing, eskalering og sivile tap.

Det sier Siavash Mobasheri som er oppvokst i Iran og nå bor i Norge. Han er leder for Rødts bystyregruppe i Oslo, men uttaler seg i denne sammenheng først og fremst som eksiliraner i Norge.

Professor Tuastad understreker også at Iran er et sammensatt land, med rundt 90 millioner innbyggere og mange ulike holdninger.

– Noen har et dypt hat mot regimet og feirer når den øverste lederen blir drept. Og så har du de som tror på regimet. Men du har òg de som kanskje ikke så politisk engasjerte, som lever sine hverdagsliv og som blir sjokkert av å se at man dreper religiøse politiske ledere, sier Tuastad.

Professoren sier det er et klart mindretall som støttet regimet i Iran; likevel er reaksjonene er delte etter angrepet, mener Tuastad.

Uenighet om fremtidens styresett

Regimet i Iran hadde både politiske og økonomiske utfordringer som gjorde at de slet med oppslutningen like før angrepet, ifølge eksperten.

– Tilliten til regimet var historisk lav. Protestene og massakrene på demonstranter sendte sjokkbølger gjennom befolkningen og bidro til enda lavere legitimitet, sier Tuastad.

En person som har blitt pekt på som Irans fremtidshåp er Reza Pahlavi. Han var kronprins i Iran før monarkiet ble styrtet i 1979.

Han får blant annet støtte fra daglig leder i Norsk Iransk Råd, Homan Mousavi, som også uttrykker glede over angrepet mot det iranske regimet.

– Jeg tror ikke det blir noe maktvakuum. Opposisjonen er klar for å ta over. Kronprins Reza Pahlavi har en bra plan for årene etter det islamske regimet til et valg der iranere kan velge hvilket styresystem de ønsker, sier han til TV 2 søndag.

Hvor stor andel av iranerne som støtter Pahlavi er ikke klart.

– Tilhengere av det gamle diktaturet i Iran representerer ikke «iranere flest». Dette er en bestemt politisk strømning, sier Mobasheri, som også er Rødt-politiker.

Han mener det også finnes store deler av opposisjonen som er like sterkt regimekritiske, men som avviser krig som løsning.

– Mange frykter at angrep utenfra kan gi påskudd til mer brutal undertrykking og skape kaos og maktvakuum der nye autoritære krefter tar over, sier Mobasheri.

To kategorier

Tuastad sier det blir spekulativt å svare på hvor stor andel av befolkningen som støtter Pahlavi.

– Min forståelse er at på et tidspunkt ble Pahlavi et symbol for folk som ville ha noe annet enn regimet, sier han.

Professoren peker på to kategorier av Pahlavi-tilhengere:

De som er ideologisk høyreorienterte og ultranasjonalistiske, men også folk på venstresiden som etter hvert begynte å uttrykke støtte til Pahlavi, som et symbol på å være mot det religiøse regimet.

Likevel mener Tuastad det fremstår urealistisk at Pahlavi vil bli en slags samlende figur som skal samle Iran. Det mange først og fremst vil ha nå, er en overgang til et demokrati, mener eksperten.

– Det er en viss grad av paradoks i at man leter etter personer som skal overta. Hvis den personen skal ha makt, så er ikke det nødvendigvis et demokrati. Det man ønsker seg, er jo et valg. Folk vil ha frihet og demokrati, sier Tuastad.

Spår intern uro

Fremover er eksperten åpen for at det kan skje endringer i styresettet, og mener i så fall at en endring vil skje fort. Men mest sannsynlig vil det bli en del intern uro fremover, tror Tuastad.

– Om man i etterkant av det som skjer nå vil få folk som strømmer ut i gatene for å overta institusjonene, sånn som Trump har oppfordret til, det gjenstår å se, sier han.

Han trekker frem det han anser som et mer realistisk scenario:

– Det fremstår ikke sannsynlig at regimet skal falle som et korthus. At man kan få maktkamp mellom ulike grener innad i sikkerhetsapparatet er kanskje et mer troverdig.

Tuastad mener angrepet i teorien kan virke mot sin hensikt.

– Det var en viss reformvilje i det politiske, altså det ikke-religiøse apparatet i regimet før dette. Og man så at sanksjonene begynte å virke. Så det kan godt være at dette angrepet gir et tilbakeslag, sier Tuastad.

– Sjansen for uro og interne stridigheter fremover er store, og at man nesten får en autoritær fase, det er jo ikke usannsynlig, sier han.

Read Entire Article