SSB om den svake kronen: Staten vinner, folk flest taper.

Staten tar nesten hele gevinsten av svakere krone, viser en analyse fra tre SSB-forskere. Folk flest taper.

Ved svekket krone får finansminister Jens Stoltenberg (Ap) økte inntekter på statsbudsjettet. Foto: Olav Olsen

I august i fjor sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK at den svake kronen er et problem.

– Ja, det er et problem fordi vi alle blir fattigere, sa hun.

I regjeringens Revidert nasjonalbudsjett 2023 står det noe tilsvarende:

«En svakere krone er (...) ikke noe tegn på at Norge som nasjon er blitt rikere. Tvert imot anses ofte en svakere valuta som et tegn på en svakere økonomi.»

Store krefter er i sving.

Har Solberg og Finansdepartementet rett?

Tre forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet på saken.

Her er svaret

De har skrevet ut svaret i en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen:

• Hvis Solberg med «vi alle» mente norske husholdninger, har hun rett.
• Men hvis hun mente hele Norge, bestående av husholdninger, staten og næringslivet, tar hun feil.
• Departementets formulering står seg dårlig.

SSB-forskerne Pål Boug, Thomas von Brasch og Ådne Cappelen har brukt en stor tallfestet regnemodell. De har studert tidsforløpet for alle virkningene av svekket krone og samspillet mellom alle prosessene dette setter i gang.

Tallfester virkningen

Basert på en rekke forutsetninger ser forskerne på en varig svekkelse av kronekursen med 1 prosent fra 2022. Det vil føre til at Norges disponible realinntekt pr. innbygger blir rundt 3000 kroner høyere første året.

Eller omregnet til en sum for Norge: 16 milliarder kroner.

Nøkkelen til dette er blant annet hvordan svekket krone slår inn i prisene på eksport og import, regnet i norske kroner.

– Studier av endrede valutakurser over mange år viser at eksportprisene etter ett år øker mer enn importprisene ved svekket krone etter ett år, regnet i norske kroner, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.

Norge får bedre betalt for det vi selger til utlandet i forhold til det vi kjøper. Det bidrar til økt realinntekt. Dette er økt inntekt fratrukket prisvekst.

Etter det første året blir gjennomslaget av svekket krone på norske priser stadig større. Effekten på realinntekten svekker seg, men underveis oppstår det gevinster for Norge.

Den store vinneren: Staten

Forskerne ser på effekten for årene 2022–2027. Over disse seks årene vil den disponible realinntekten pr. innbygger øke med rundt 12.000 kroner når effekten i hvert av de seks årene blir summert.

– Men bak dette gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller med vinning og tap. Staten er den store vinneren, mens folk flest taper, sier von Brasch.

Forskernes regnemodell tallfester effektene år for år. De ulike effektene virker med ulik styrke over ulike tidsrom.

Kronekursen har gitt nordmenn dyrere utenlandsferie til mange steder, som her på Gran Canaria. Men staten har tjent på det. Foto: Camilla Flaatten / Aftenposten

Staten tar det aller meste av Norges økte inntekter som følger av svekket krone, ifølge analysen.

Gjennom høye skatter og direkte eierskap mottar staten en stor del av inntektene fra oljen og gassen solgt i utlandet i dollar og euro.

– Inntektene i kroner blir større når kronen svekker seg. Gjennomslaget fra endret kronekurs til endret inntekt, regnet i kroner, er svært høyt for statens oljeinntekter, sier von Brasch.

Det samme gjelder Oljefondets inntekter fra Wall Street, omregnet til kroner og øre.

Gjennomslaget på statens importpriser er mye mindre.

Realinntekten finansminister Jens Stoltenberg (Ap) kan bruke på statsbudsjettet blir høyere.

SSB-analysen finner at inntektsøkningen for staten samlet over de seks årene 2022–2027 er omtrent 10.000 kroner pr. innbygger ved kronesvekkelsen på 1 prosent. Rundt 3500 kroner pr. innbygger tilfaller bedriftene.

Taperen: Folk flest

Husholdningene taper rundt 1500 kroner pr. innbygger, blant annet fordi prisene øker raskere enn lønningene gjennom de seks årene. I tillegg blir renten satt opp.

Alt dette er basert på en rekke forutsetninger. Særlig viktig er det at Norges Banks rentesetting følger en regel som tilsier økt styringsrente ved svekket krone. Grunnen er at svekket krone gir høyere forventet prisvekst.

Forutsetning i tillegg: Statens pengebruk på statsbudsjettet er ikke påvirket av svekket krone.

Stortinget kan i statsbudsjettet bestemme at statens økte inntekter ved svakere krone skal deles med folket. Det kan skje ved kutt i skattene eller ved økte offentlige utgifter.

– Dette må i så fall skje før kronesvekkelsen slår fullt ut i norsk prisvekst. Hvis staten venter for lenge, vil økte utgifter eller effekten av lavere skatt bli innhentet av den økte prisveksten. Effekten blir reelt sett null, sier von Brasch.

Den faktisk svekkelsen av kronen fra inngangen av 2022 til utgangen av 2024 har vært 13 ganger større enn svekkelsen forskerne har sett på. Det gir en samlet effekt på rundt 150.000 kroner i økt realinntekt pr. innbygger summert over de seks årene.

von Brasch advarer mot en slik oppjustering.

– Ved en så stor svekkelse vil importbedriftene ha motiver til å øke sine priser mye raskere enn det som ligger i våre tall, sier han.