SSB tror ikke på rentekutt i år

Krigen i Midtøsten gir høyre kostander internasjonalt og høyre importpriser her hjemme, skriver Statistisk sentralbyrå.

Dette fører til at det vil ta tid før prisveksten kommer ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Dyrere import som følge av krigen i Midtøsten og de høye inflasjonstallene i januar og februar trekker klart i retning av at renta ikke kuttes i år, sier Thomas von Brasch, forsker i SSB.

Norges Bank satte signaliserte i desember i fjor at renten mest sannsynlig ville settes ned i løpet av året. Men den høye prisveksten i januar, samt oljeprishoppet gjør at flere økonomer har avlyst rentekuttene. 

SSB skrev i sin analyse i fjor at de ventet ett rentekutt i år, og ett i 2027. Nå tror de det vil ta lenger tid. 

Ifølge prognosen blir det et rentekutt på 0,25 prosentpoeng i 2027, og så ett til i 2028. 

Nordea: Tror på renteheving  

Nordea uttalte mandag at de ikke bare av avlyst rentekutt, men at de faktisk tror på renteheving i juni. 

– Vi tror de vil heve til 4,25 prosent i juni og at det er en større sjanse for styringsrente på 4,5 prosent innen slutten av året, skrev sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Sara Midtgaard i sin ferske prognose. 

De peker på krigen i Midtøsten og oljeprishoppet, som kommer oppå et trøblete inflasjonsbilde for Norges Bank.

Oljeprisen er nå nesten dobbelt så høy som før krigen. Det viktige Hormuzstredet er i praksis stengt. Før krigen passerte rundt en femtedel av verdens olje gjennom det viktigste stredet. 

– Inflasjonen er mye høyere enn det Norges Bank så for seg, og energiprissjokket øker inflasjonsbyrden ytterligere, skriver Olsen og Midtgaard. 

Ikke tro på boligvekst

SSB anslår at boligbyggingen først vil ta seg markert opp i 2027, når boligprisene blir høyere, og renta kommer ytterligere ned.

– Fortsatt lavt salg av nye boliger, kombinert med at neste rentekutt trolig ikke kommer før til neste år, tilsier at en oppgang i boliginvesteringene ligger et stykke fram i tid, sier von Brasch.

I 2025 lå boliginvesteringene på et lavt nivå, etter å ha falt rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024.

Ettersom boliginvesteringer utgjør om lag en femdel av de samlede investeringene i Fastlands-Norge, trekker den flate utviklingen i boliginvesteringene ned norsk økonomi som helhet.