Stadig færre spiller et musikkinstrument

Samme undersøkelse for drøye 10 år siden konkluderte med 37 prosent. Å utøve et musikkinstrument har vært en del av den europeisk-amerikanske sivilisasjonen i generasjoner. Hvorfor kommer nedgangen nå?

Unge og eldre

Undersøkelsen kommenteres i en artikkel 12. mars på NRK.no. Artikkelen vektlegger at ungdommen gjennom opptrening på et musikkinstrument møter en motgang de ikke er vant med. Flere musikklærere som intervjues i artikkelen hevder at ungdommen tåler mindre motstand i dag enn tidligere. All støyen fra dagens teknologi nevnes som en mulig årsak. Man er gjennom mobiltelefoner og datateknologi blitt tilvendt korte tidshorisonter.

Å lære å spille et musikkinstrument krever et lengre perspektiv. De motoriske ferdighetene som skal til, krever lang tids trening. Dette styrkes gjennom artikkelens intervjuer av ungdommer på videregående skole i Porsgrunn. Det var ikke gøy å spille fordi det tok for lang tid å lære seg ferdighetene tilfredsstillende.

Artikkelen reflekterer derimot intet om forholdet mellom ung og gammel eller mellom de ulike kulturene i vårt multikulturelle samfunn.

Mitt inntrykk er også at færre fra foreldregenerasjonen og eldre, er aktive musikere. Ikke minst er dette synlig i frimenighetene. Å spille en firstemt koral til allsang var en ferdighet mange kunne tidligere. I dag spilles i beste fall etter besifring eller fritt etter gehør. Å kunne lese noter, er ikke et krav. Mange menigheter synes det er helt ok. Derfor rekrutterer vi stadig færre organister. Så langt jeg kjenner til er det kun Norges musikkhøgskole som utdanner kompetansen, og til og med der sliter man med rekrutteringen. Derfor må vi importere organister fra utlandet. Godt kjent i en by som Kristiansand.

Også landets symfoniorkestre fylles opp av flere og flere musikere nær sagt fra hele verden. Slik svekker vi kontakten til egen kultur.

Jeg har valgt i denne artikkelen ikke å gå inn på vokale aktiviteter. Men også her er forandringene store. Tidligere sang mange voksne i kor. Slik svekkes menighetene som byggere av musikkultur. Hver 17.mai ser vi at musikkorpsene ikke er som før. Særlig gjelder det antall voksenkorps. De som er igjen, spiller gjerne hele dagen fra morgen til kveld.

Kulturbygg

Dette skjer også i en tid hvor det har blitt bygd en rekke nye kulturbygg og kulturinstitusjoner. Stor statlig rikdom har resultert i slike investeringer. På den ene side er det supert, men hva om dette resulterer i at folk flest ikke praktiserer kulturen, men overlater til spesialister? Hva har vi da vunnet? Hva om det koster så mye å leie seg inn på et kulturbygg at det kun er institusjonene selv som har mulighet til å bruke dem? Det er ikke spesialistene som først og fremst bærer en kultur. Den må utøves av helt vanlige mennesker. Derfor har vi kulturskoler.

Det multikulturelle samfunnet

Norge skal være et multikulturelt samfunn. Det er politisk bestemt. Men er dette problematisk i forhold til vår musikkultur? Vi vet at våre nye landsmenn fra de arabiske land i svært liten grad deltar innen denne kulturen. Det gjelder ikke bare 1.generasjon innvandrere, men også de neste. Tendensen er helt klar fra kulturskoler til høyere musikkinstitusjoner. Innbyggere med muslimsk kulturell bakgrunn er så å si er fraværende. Kulturen oppfattes som fremmed grunnet religiøse kulturelle elementer, mer enn de økonomiske. Enkelte retninger innen islam forbyr også sine innbyggere å lytte til musikk. Taliban i Afghanistan er et eksempel. Religion former våre kulturelle uttrykk.

Hva kan vi gjøre?

De voksne må fortsette å spille. Det er først og fremst gjennom foreldrene at barn får sine første inntrykk og blir kjent med en kultur. Det har stor verdi. Derfor må det musiseres i familiene. Miljøer som medvirker til at voksne fortsetter å spille, bør styrkes. Vi må bli mer opptatt av ulike funksjoner i musikkhierarkiet og mindre opptatt av at offentlig opptreden skal sammenlignes med de beste utøverne. Dette må ikke minst de lokale mediene forstå. Det må skapes arenaer for gruppen som gjør det attraktivt å medvirke. Og ikke minst må det skapes forbindelseslinjer mellom de ulike funksjoner i musikkhierarkiet. Her er potensialet for forbedring stort. At det fra eget ståsted strebes oppover er forståelig, men noen ganger er det langt viktigere å arbeide nedover i musikkhierarkiet.