Stadige omkamper om havvind er uheldig

DEBATT: Høyres nye forslag om støtte til flytende havving bygger på et feilaktig premiss om at støtteordningen ikke er tilstrekkelig utredet.

Statsstøtten til havvind som Stortinget har besluttet, vil kunne gi store ringvirkninger tilbake til samfunnet, blant annet i form av ny kraft, lavere strømpriser og betydelige kutt i klimagassutslipp. Foto: Carina Johansen / NTB

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2025 fastsatte Stortinget en støtteramme på 35 milliarder kroner til flytende havvind på Utsira Nord. Til tross for at forslaget ble vedtatt, tar Høyre nå plutselig til orde for en ny og full gjennomgang av støtten til flytende havvind. Dette synes tilsynelatende Aftenbladets Hilde Øvrebekk i en kommentar 22. april er helt greit.

Høyres forslag bygger på et feilaktig premiss om at støtteordningen ikke er tilstrekkelig utredet. Støtteordningen er grundig vurdert, både nasjonalt og på europeisk nivå. ESA har i sitt statsstøttevedtak slått fast at ordningen er basert på et omfattende og solid analysegrunnlag, inkludert vurderinger av kostnadsnivå, markedsforhold, nødvendig støttenivå, alternative støttemekanismer og konkurranseutforming. ESA har konkludert med at støtten er proporsjonal, nødvendig og i tråd med statsstøtteregelverket i EØS. ESA-vedtaket dokumenterer at sentrale krav i utredningsinstruksen i praksis er oppfylt.

Stadige omkamper er uheldig

Konkurransereglene for Utsira Nord er resultatet av en grundig prosess med omfattende utredninger, høringer og politisk behandling. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å inngå en støtteavtale innenfor de klarerte rammene. Regjeringens kommunikasjon om vilkårene for konkurransen har vært tydelig og uten forbehold, herunder at aktører som søker konsesjon også vil få rett til å delta i konkurransen om statsstøtte.
En eventuell politisk omkamp skaper usikkerhet for en næring som vil være viktig for Norges framtidige krafttilgang, klimakutt og verdiskaping. Skal Norge lykkes, må politiske vedtak stå seg over tid. Stadige omkamper undergraver tilliten til Norge som investeringsland, svekker mulighetene for industriell oppskalering og gjør det vanskeligere å skape arbeidsplasser og verdier basert på norske ressurser og norsk kompetanse. Havvind krever forutsigbare rammebetingelser, langsiktige ambisjoner og politisk gjennomføringsevne – ikke nye runder med usikkerhet etter at beslutninger er fattet.

Store penger å spare

I sin kommentar lurer Øvrebekk også på hva de faktiske fordelene med havvind her. Hun tar frem kalkulatoren, deler 35 støttemilliarder på antall skatteytere i Norge og lander på at hver skattebetaler må ut med nesten 8000 kroner for å subsidiere havvind i Norge. Dette regnestykket blir litt for enkelt.
En ny analyse fra Volt Power Analytics og Boston Consulting Group (BCG) konkluderer med at de to første havvindprosjektene i Norge kan spare norske strømkunder for 185 milliarder kroner i perioden 2031–2045. Totalt legger norske myndigheter opp til å støtte disse to prosjektene – bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø 2 og flytende havvind på Utsira Nord – med 58 milliarder kroner.
Frem mot 2040 er Norges kraftforbruk forventet å øke betydelig. Samtidig bygges det knapt ut ny kraftproduksjon i Norge. Da risikerer Norge kraftunderskudd allerede i første halvdel av 2030-tallet, og dermed høyere kraftpriser det neste tiåret. Havvind er den eneste realistiske teknologien som tidsnok kan motvirke dette i stor skala.

Store ringvirkninger

Statsstøtten til havvind som Stortinget har besluttet, vil kunne gi store ringvirkninger tilbake til samfunnet, blant annet i form av ny kraft, lavere strømpriser og betydelige kutt i klimagassutslipp. I tillegg kan vi skape nye arbeidsplasser basert på vår unike kompetanse fra olje- og gassnæringen og maritim sektor. Norsk havvindindustri omsetter for over 60 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt 7000 mennesker. Vi er med andre ord allerede godt i gang, men må også utvikle et hjemmemarked. Da kan vi bli best på flytende havvind og eksportere globalt. Men skal du bli god ute i den store verden, bør du først ha fått til noe på hjemmebane. Da trenger vi politikere som står ved sine vedtak.