Stappfulle klasserom over hele landet: – Vanskelig å konsentrere seg

– Hvis det er bråkete hele dagen kan man bli litt sliten, sier Philip Hogner (14).

Han deler klasserom med 30 elever.

Krevende læringsmiljø

– Da er det matte, sier Anne-Marte Jacobsen, så høyt og tydelig hun klarer.

Læreren i klasse 9a ved Kragerø skole får ikke umiddelbar respons, og må klappe i hendene for å få oppmerksomhet.

Hun har akkurat loset nærmere tretti elever inn gjennom døra, og luften i klasserommet føles utvilsomt litt innestengt.

Det jobbes med plangeometri som forberedelse til en nært forestående prøve, og snart rekker mange elever hendene i været for å få hjelp.

De har blitt vant til å smøre seg med tålmodighet.

Emilie Frydendal Baugstø (14) synes det kan være vanskelig å konsentrere seg i en så stor gruppe.

– Det er jo litt støy. Da blir det vanskeligere og vanskeligere å fokusere, sier hun.

Det har ikke læreren hennes noe problem med å forstå.

Tidligere har hun hatt 22 elever i klassen. Nå er de 31.

– Det gjør jo at jeg får mindre tid til hver elev, sier Jacobsen, som også er tillitsvalgt på vegne av Utdanningsforbundet.

– Det er vanskelig å følge opp de som trenger det mest, både faglig og sosialt.

Krevende forhold

Bekymringene er ikke hentet ut fra luften.

En internasjonal studie (TALIS) sier sitt.

I 2018 oppga norske lærere at 52 prosent av klassens elever var begavede. I 2024 var tallet sunket til 17 prosent.

Over hele landet finner man overfylte klasserom som et resultat av at fattige kommuner må gjøre knallharde prioriteringer.

– Vi ser at man får mindre tid til å gjøre den jobben man skal gjøre som lærer. Det går utover læringsmiljøet, sier Geir Røsvoll. Han er leder i Utdanningsforbundet.

Den samme undersøkelsen viser også at antallet elever som føler seg verdsatt har sunket fra 24 til 12 prosent på seks år, noe forbundet mener kan spores tilbake til antallet elever i klasserommene.

Samtidig får flere elever vedtak om ekstra oppfølging. Når skolene i tillegg må kutte til beinet, er resultatet at elevene som sitter igjen får mindre hjelp fra læreren, mener Røsvoll.

– Myndighetene er nødt til å se på dette og ta ansvar for den situasjonen vi står i, sier han.

– Håper på en bedre hverdag

I Kragerø er flere skoler slått sammen, som igjen har ført til flere elever på hvert trinn.

Ordfører Charlotte Therkelsen (R) er glad for tilbakemeldingene fra lærere og elever i klasse 9a.

Samtidig understreker hun budsjettene vedtas på rammenivå.

– Nå har vi vært gjennom en strukturendring på ungdomstrinnet i kommunen. Det er jo for å spare penger, nettopp for at man skal måtte slippe å fortsette å utføre kutt i oppvekstsektoren, og at man heller endrer strukturen for å gjøre innsparingene der.

– Så håper jeg at oppvekst vil få en bedre hverdag etter hvert, når strukturendringen har fått satt seg, og at elever og lærere blir vant til den nye hverdagen.

– Men går det an å venne seg til å være mange i et klasserom, fordi det er en del av strukturen?

– Vi har ikke større klasser nå enn vi hadde før vi slo sammen disse to skolene. Vi har flere klasser per trinn, og er godt innafor normen av hva som er lov, sier Therkelsen.

– Alvorlig

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret for utviklingen i norske klasserom.

– Vi ser at klassene blir mer mangfoldige, sier hun til NRK.

– Her er det viktig å sikre at alle elever får være med i det fellesskapet de ønsker. Så er det også viktig at skolene og kommunene bruker det handlingsrommet som ligger i lovverket for å tilby de elevene som strever mest med å finne plassen sin.

Utdanningsforbundet mener regjeringen skyver ansvaret ned på kommunene.

– Det er store utfordringer ute i Skole-Norge nå, som sentrale myndigheter er nødt til å ta tak i. Da hjelper det ikke å flikke på småting. Vi må ta tak i de store utfordringene, sier Geir Røsvoll.