Forskere hevder å ha funnet diskriminering av innvandrere i arbeidslivet.
Men hva om funnene egentlig beskriver helt vanlige mekanismer som gjelder alle?
Publisert: 27.11.2025 22:11
Nancy L. Herz, sosiolog ved Human-Etisk Forbund Nancy L. Herz, lurer i et innlegg 24. november på hvorfor de som blir diskriminert i arbeidslivet, skal rydde opp selv.
Hun peker blant annet på at jeg uttalte til NRK at Politihøgskolen burde rekruttere de best kvalifiserte, og at respekten for politiet ikke må avgjøres av hudfargen til politibetjenten.
Herz henviser til en forskningsrapport som nylig kom, som angivelig viser diskriminering av innvandrere i arbeidslivet. Denne rapporten ble ukritisk referert i nesten alle landets medier.
Den inneholder store svakheter som tyder på at forskerne slett ikke har funnet systematisk diskriminering av minoriteter i arbeidslivet. Hvordan kan slik forskning slippe gjennom uten kritikk?
Ikke stigmatisering
Forskerne viser til at minoriteter på grunn av stigmatisering skjuler eller tildekker sin minoritetsbakgrunn og sine særegne trekk som minoriteter. Dette er nok helt riktig, men handler trolig ikke om stigmatisering av minoriteter. Dette handler sannsynligvis om den type sosial navigering alle mennesker bedriver for å passe inn, spesielt i arbeidslivet.
Feilen forskerne gjør, er at de har funnet helt reelle mekanismer som gjelder for alle mennesker, uansett om du er en del av majoriteten eller tilhører en minoritet. De har deretter satt det inn i en diskrimineringskontekst som de egentlig ikke har funnet.
Forskerne har ikke sammenlignet på hvilken måte handlingsmønsteret til minoriteter skiller seg fra handlingsmønsteret til majoriteten, eller på hvilken måte handlingsmønsteret er likt.
De har heller ikke tatt inn over seg at alle mennesker på sett og vis tilhører en minoritet. Det er i form av at de fleste av oss har noen sære interesser, egenskaper eller særtrekk som vi aktivt velger å fremheve eller skjule ut fra settingen vi er i og hva vi ønsker å oppnå.
Ved kun å undersøke hvordan personer med en annen etnisk bakgrunn navigerer, uten å sammenligne det med hvordan alle mennesker navigerer, har forskerne egentlig bare funnet en metode som alltid vil vise diskriminering av minoriteter.
Forskerne har sannsynligvis funnet ut at de som er best på sosial navigering, også lykkes best i arbeidslivet, uansett bakgrunn. I tillegg har de funnet ut at de som strekker seg lengst for å lykkes i arbeidslivet, også har høyest sjanse for å lykkes.
Når forskerne drar frem at navnebytte både øker sjansen til å få jobb og få høyere lønn, har de mest sannsynlig bare funnet frem til de personene som generelt har jobbet hardest for å lykkes. De har dermed tilegnet seg flere kvaliteter som gir suksess i arbeidslivet, ikke at det nødvendigvis var navnebyttet som var utslagsgivende, eller at det var nødvendig med navnebytte.
Som forskerne selv er inne på, viser undersøkelser at norske arbeidsgivere er veldig positive til mangfold. Dette blir ellers i rapporten tonet ned fordi mangelfulle metoder i andre deler av rapporten gir andre svar.
Staten mer positiv
Det er ikke bare spørreundersøkelser som viser at norske arbeidsgivere er positive til mangfold. Et prøveprosjekt med anonyme søknader i staten for å unngå diskriminering av utenlandsklingende navn, viste at norske statlige arbeidsgivere er mer positive til å kalle inn en innvandrer til intervju dersom de vet at det er en innvandrer, enn om de ikke vet det.
Evalueringen av prosjektet viste at færre med minoritetsbakgrunn ble kalt inn til intervju i perioden med anonyme søknader. Det er noe som tyder på at dersom arbeidsgiver ikke vet at det er en innvandrer som søker, faller også muligheten for at vedkommende blir tatt inn til intervju.
Dette viser at norske statlige arbeidsgivere trolig driver positiv diskriminering av innvandrere, stikk i strid med det de fleste forskere på feltet tror.

7 hours ago
2











English (US)