Statsforvalteren gjør også feil, da er det bra at noen kikker oss i kortene

Statsforvalteren i Rogaland har respekt for det som er bestemt nasjonalt, også at vi skal legge vekt på lokaldemokratiet, skriver Bent Høie. Her på bedriftsbesøk på Askos lager på Skurve. Foto: Jarle Aasland

DEBATT: Statsforvalteren kan gjøre feil, men feil i enkeltsaker, slik de Eva Bringeland viser til, betyr ikke endring av nasjonal praksis.

Konsulent Eva Bringeland stiller det retoriske spørsmålet: «Så kvifor følger ikkje statsforvalteren selv nasjonale føringer i arealsaker?» i sitt svar til meg i Stavanger Aftenblad.

Jeg vil understreke at vi som jobber hos Statsforvalteren tilstreber å følge lover og retningslinjer gitt fra regjering og storting i vår vurdering av plansaker i kommunene, det inkluderer også Stortingets klare føring på også å legge vekt på lokaldemokratiets egne vurderinger der loven gir grunnlag for dette.

Det betyr ikke vi er ufeilbarlige. Derfor vil de berørte kommunene også ofte ha mulighet til å få vurdert våre konklusjoner av departementet, ofte delegert til settestatsforvalter. At departementet og våre kollegaer ikke alltid kommer fram til samme konklusjon viser at denne rettssikkerhetsordningen fungerer. Det viser også at i noen av sakene så gir ikke jussen klare svar, og det er avveininger mellom nasjonale interesser med interessekonflikt. For eksempel hensynet mellom en sterk nasjonal føring for å hindre nedbygging i strandsonen eller å ta vare på matjorden, opp mot en annen nasjonal føring om å sikre bosetting i distriktene.

Bringeland trekker fram fradeling av bolig nummer to på gårdsbruk som eksempler på saker der departementet og settestatsforvalter har kommet til andre konklusjoner enn Statsforvalteren i Rogaland. Hun mener det viser at vi har en for streng praksis og at vi ikke følger nasjonale føringer i arealsaker. Jeg mener det er feil konklusjon.

For det første er det ikke grunnlag for å si at Statsforvalteren i Rogaland er strengere i disse sakene enn våre kollegaer. For det andre er det ikke slik at de to sakene som trekkes fram fra Randaberg og Strand representerer et signal fra departementet om en annen praksis. Tvert imot. Denne problemstillingen er tatt opp i skriftlig spørsmål fra Stortinget (Bollestad), der Kommunal og distriktsminister Gram (Sp) ga et veldig tydelig svar (04.11.2021):

«De to sakene innebærer ingen endring av praksis. Signaler om hvordan kommunene og statsforvalterne skal ivareta landbruksinteressene, blir gitt gjennom retningslinjer, rundskriv og tildelingsbrev med videre, og ikke gjennom enkeltsaker.»

Statsforvalteren i Rogaland har respekt for det som er bestemt nasjonalt, også at vi skal legge vekt på lokaldemokratiet. Som en del av rettssikkerheten blir også våre vurderinger sett i kortene. For vi kan også gjøre feil.