Statsministeren i Kyiv: – Et kritisk øyeblikk

1 week ago 16

I natt tok statsminister Jonas Gahr Støre toget fra Polen til Ukraina. Etter flere timer er han nå fremme i den ukrainske hovedstaden.

Støre kommer hit sammen med stats- og regjeringssjefer fra alle de nordiske og baltiske landene. Han beskriver relasjonen slik:

– De nærmeste vennene Ukraina har, og som de har tettest politisk kontakt med.

I løpet av turen, på vei inn til Kyiv, holdt statsministerne fra Sverige, Danmark og Norge et møte i en av vognene på toget.

VG er med på toget - reisen er lang, og stemningene spent.

Tirsdag er det en kald vintermorgen i Kyiv.

Rett før statsministerne gikk om bord i toget skal flyalarmen ha gått i Kyiv: Gå i dekning i bomberom.

Det har nå gått fire år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Besøket er for å markere solidaritet og støtte med Ukraina. Dette ble jo veldig definerende også for min tid som statsminister. Krigen kom noen måneder etter at vi tiltrådte i regjering.

Statsministeren snakker med norsk presse i en av vognene på toget.

– Det er et alvor over dette. Vi reiser inn i et land hvor ingen områder egentlig er trygge. Dette er femte gangen jeg er her nå.

For ett år siden var Støre på markering for treårsdagen til innovasjonens start. Da hadde Ukrainas president håp om en mulig slutt på krigen innen dagens dato.

På grunn av sikkerheten blir besøket først kjent når statsministrene er fremme i Kyiv.

Les også: Nye russiske angrep: – 1,2 millioner uten strøm

Den russiske invasjonen kom i full skala 24. februar 2022. De russiske angrepene pågår fortsatt for fullt, samtidig som krigen er i en kritisk fase med forsøk på forhandlinger om en fredelig avslutning.

Hovedveien inn og ut av Ukraina er med tog på denne strekningen til Polen. I januar tok utenriksminister Espen Barth Eide samme tur for å dele ut fire milliarder i krisestøtte.

Det er et stort sikkerhetsopplegg rundt tirsdagens besøk. Vognene i toget var voktet av livvakter og bevæpnede soldater gjennom natten.

Turen til statslederne er tungt symbolsk.

Besøket støtter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs kamp mot Russlands president Vladimir Putin.

– Jeg har respekt for at Zelenskyj har stått i dette i fire år, på sitt folks side. Han har uttalt at han har et håp om en slutt på krigen før sommeren. Det er nok også fordi han ser på USAs rolle. De har lagt mye vekt på at de må ha USA med for å få en mulig løsning.

– Kritisk øyeblikk i disse forhandlingene

Sist uke var det den tredje runden med fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina.

Samtalene ble ledet av USA, med spesialutsending Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner i spissen.

Dag to med samtaler i Genève tok slutt etter bare to timer.

Forhandlingene har så langt ikke endt i en varig våpenhvile eller fred.

– Det er jo et kritisk øyeblikk i disse forhandlingene som pågår med hjelp av USA. De har hatt møter nå i Genéve, Abu Dhabi og Miami i ukene etter nyttår, sier Støre.

President Volodymyr Zelenskyj beskrev forhandlingene som «vanskelige» og anklaget Russland for bevisst å forsinke fremgang mot en avtale for å avslutte krigen.

Les også: Avviser historieleksjoner fra Putin: – Historisk drit

Russlands hovedforhandler Vladimir Medinskij kalte de to dagene med samtaler for «tøffe, men saklige», melder det russiske nyhetsbyrået TASS.

I slutten av januar kom USAs president med denne uttalelsen:

Medinskij bekreftet sist uke at nye forhandlingsrunder vil finne sted snart, uten å spesifisere dato.

– Jeg har personlig fått en relasjon og de som sitter i forhandlingene på ukrainsk side, og med de amerikanske. De gir uttrykk for at forhandlingene har mening. På de to siste møtene så har de gjort noe som ikke har blitt gjort før: Militære fra begge sider har snakket sammen, sier Støre.

Det skal være ulike krav om Donbas-regionen som særlig splitter forhandlingene.

– Partene er så «gravet ned» at store bevegelser ikke synes å ligge i kortene, sier Støre om fronten på krigen.

I midten av februar hadde de sin raskeste fremgang på slagmarken siden sommeren 2023.

På fire dager skal 201 kvadratkilometer i Zaporizjzja-regionen ha blitt tatt tilbake fra russisk kontroll.

Ukraina er helt avhengig av støtte for å holde tilbake Russland. Norge skal i 2026 bruke 85 milliarder kroner på Ukraina, og et samlet storting står bak den langsiktige støtten, melder regjeringen.

Den største satsingen fra Norge i år er 12 milliarder kroner til droner og andre typer verktøy som kan operere på egen hånd.

Norske milliarder til Ukraina

Med seg på turen har Støre en helt ny oversikt over hvordan regjeringen nå har besluttet å bruke de 70 milliardene Stortinget har bevilget til militærstøtte til Ukraina i år:

Over 12 milliarder kroner til droner og autonomi
Om lag 9 milliarder kroner til luftvern og F-16 kampfly
Om lag 6 milliarder kroner til maritim sikkerhet
Om lag 3,5 milliarder kroner til den nordisk-baltiske og polske brigaden som bygges opp
Om lag 5 milliarder kroner til trening og opplæring
Over 8 milliarder kroner til internasjonale samarbeidsmekanismer og strategiske prosjekter

I tillegg til dette kommer 11,5 milliarder kroner som ble besluttet i fjor, men som går til tiltak i 2026. 15 milliarder kroner er også satt til side for å være fleksible, etter hvor det dukker opp behov i løpet av året.

I tillegg til de 70 milliardene til militærstøtte, har Norge bevilget 15 milliarder kroner til sivil hjelp i år.

– Husk på at Ukraina i 2022 ikke produserte én drone. Og nå kan de produsere flere millioner i året, sier Støre.

For noen måneder siden var VG øst i Ukraina for å se hvordan soldater hindrer at de russiske dronene sprenger i dem i filler. Droner har blitt avgjørende for begge parter av krigen.

– Du trenger droner for å krige mot droner, sier Støre.

Han trekker frem at ukrainerne er takknemlige for at Norge gir dem støtte til det de selv forteller at de trenger.

Rett før reisen til Kyiv var Støre på besøk i Camp Jomsburg i Polen. Der trener norske soldater opp ukrainere som skal rett inn i krigen.

Under en øvelse fikk Støre se hvordan droner brukes i trening på angrep fra luften.

Krigen i Ukraina

Konflikten startet i 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina og startet samtidig militære operasjoner i Øst-Ukraina i regionene Donetsk og Luhansk.
Den 24. februar 2022 lanserte Russland en fullskala invasjon over flere fronter i Ukraina.
Frontlinjen står nå ganske stille, til tross for både ukrainske og russiske offensiver.
Russland gjennomfører ukentlig voldsomme angrep mot blant annet Ukrainas energiinfrastruktur med droner og missiler for å ødelegge strømnett og forårsake strømmangel.
Bruk av droner er nå årsaken til rundt 80 prosent av tapene i krigen.
Menneskelige og materielle tap er enorme: Ukraina har millioner av internt fordrevne og flyktninger, og begge sider har hatt betydelige militære tap.
Internasjonal støtte til Ukraina er omfattende, med våpenleveranser, økonomisk bistand og sanksjoner rettet mot Russland.

Invasjonen for fire år siden inkluderte angrep mot hovedstaden Kyiv. Russland ville velte den ukrainske regjeringen og ta over hovedstaden, noe de mislyktes med. Men byen angripes jevnlig fra luften.

– Det er vedvarende angrep, som jeg kaller terrorbombingen, mot sivile mål i Ukraina fra russiske missiler og droner. Som Ukraina forsvarer seg heroisk mot, sier Støre på toget i Ukraina.

På den store sikkerhetskonferansen i München takket Zelenskyj spesielt Norge, Tyskland og Nederland for ekstra luftvernsystemer som bidrar til å beskytte landet mot luftangrep.

– Enorme tap av liv

For fire år siden ble Kyiv-forstaden Butsja verdenskjent. Bilder av drepte sivile som lå strødd rundt i gater og hus gikk verden rundt.

VG var selv inne i det som fikk navnet «dødens by». Etter at byen ble frigjort fra russerne, ble det oppdaget massegraver med drepte sivile ukrainere.