Stavanger er bedre enn Bergen i fotball, men ikke i direkteruter

GJESTEKOMMENTAR: Det handler naturligvis ikke om fotball, men vi må dessverre konstatere at Stavanger sakker akterut i kampen om flyselskapenes gunst og valg av destinasjoner å fly til. 

En flyplass med et stort internasjonalt rutenettverk er et konkurransefortrinn. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

For fire år siden kunne Aftenbladet presentere en nyhetssak om at «Bergen knuser Stavanger i kampen om direkterutene.» Tallenes tale var klar. Flesland hadde 56 direkteruter fordelt på 40 til utlandet og 16 innenlands, mens Stavanger hadde 35 direkteruter fordelt på 29 til utlandet og 6 innenlands. 

«Vi hadde det beste flyrutetilbudet i Norge etter Gardermoen for noen år siden, men har blitt frakjørt» sa Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Aftenbladet fulgte opp med en leder om «luftkampen», og Rogaland fylkeskommune svarte opp med å over en 4-årsperiode bevilge 12 millioner kroner for å få på plass et mer kraftfullt arbeid med ruteutvikling på flyplassene i Rogaland, hvorav 8,4 millioner til Stavanger Lufthavn Sola. 

Så hva er status nå, i 2026? 

Bergen har styrket sin posisjon kraftig og økt til rundt 70 direkteruter, hvorav 53 til utlandet, mens Stavanger har fått stadig færre og ligger nå på rundt 30 destinasjoner, hvorav bare 18 til utlandet. Selv Tromsø har nå flere destinasjoner å velge mellom, med sine 46 destinasjoner. 

Tallene er oppsiktsvekkende, og sett fra et næringslivsperspektiv så er dette ikke særlig oppløftende. Direkteruter handler ikke først og fremst om ferie og helgeturer til storbyer. De handler om konkurransekraft. 

En forutsetning for vekst og utvikling

For en region som Stavanger, med en internasjonal energinæring, en stor eksportindustri og globale leverandørkjeder, er gode flyforbindelser en del av den grunnleggende infrastrukturen.

Et godt flyrutetilbud er en forutsetning for vekst og utvikling. Færre direkteruter betyr lengre reisetid, flere mellomlandinger og dårligere tilgjengelighet for kunder og samarbeidspartnere. 

I en global økonomi er tilgjengelighet avgjørende. Investorer, kunder og partnere velger ikke bare selskaper – de velger også steder som er enkle å komme seg til. Når en potensiell samarbeidspartner må bruke en hel dag på å komme seg til Stavanger, mens Bergen eller andre byer har direkteforbindelser, påvirker det hvor møter legges, hvor prosjekter utvikles – og i ytterste konsekvens hvor investeringer havner. 

For mange selskaper er internasjonal mobilitet en del av hverdagen. Ansatte reiser ut til prosjekter, spesialister flys inn til installasjoner, kunder kommer på besøk, og partnere møtes for å utvikle nye kontrakter. Hver ekstra mellomlanding gjør reisen mer tidkrevende og mer sårbar. 

Direkteruter er derfor ikke bare et transporttilbud. De er en del av regionens økonomiske infrastruktur, på lik linje med havner, motorveier, fiberkabler og energinett. En flyplass med et stort internasjonalt rutenettverk er et konkurransefortrinn. 

En nøkkelrolle i Europas energisystem

Stavanger-regionen er en av Norges viktigste eksportregioner. Her ligger hovedkontorene til noen av landets mest internasjonale selskaper, og regionen spiller en nøkkelrolle i Europas energisystem. Nettopp derfor burde det være et mål at Stavanger er godt koblet til de viktigste europeiske og internasjonale knutepunktene. 

Når andre byer lykkes bedre, viser det at dette ikke bare handler om marked og geografi. Det handler også om ambisjoner, samarbeid og strategisk arbeid over tid. 

Bergen har vært offensive i arbeidet med å tiltrekke seg nye ruter. Tromsø har klart å utnytte turisme og internasjonal interesse for Nord-Norge. Begge har jobbet målrettet sammen med flyselskaper, reiselivsnæring og lokale myndigheter. 

Stavanger-regionen har de samme forutsetningene for å lykkes, men er kommet sent i gang. Heldigvis vedtok fylkestinget for noen år siden å gå inn med 8,4 millioner kroner til et tilsvarende ruteutviklingsprogram som i Bergen, et arbeid som allerede har gitt resultater. Tallene kunne nemlig vært enda verre for vår del, men de siste årene har det kommet nye direkteruter til blant annet Helsingfors og Warszawa, takket være innsatsen som nå gjøres lokalt. 

Vi må kobles på verden

Problemet er imidlertid at i Bergen har de jobbet i 20 år, mot våre litt over 2 år. Allerede i 2006 startet de med ruteutviklingsprogrammet kalt «FlyBGO», hvor de, prisjustert for 2026-tall forpliktet seg med 26 millioner kroner, som en start. I tillegg vet vi at en stor del av ruteutviklingsmidlene Avinor bruker, brukes på Gardermoen og Flesland. 

Det er prisverdig den innsatsen som allerede gjøres i regionen, men målt mot de vi konkurrerer mot er det som å slåss mot vindmøller. Utviklingen siden 2022 bør være en vekker for både næringsliv, reiseliv, Avinor og regionale myndigheter. Direkteruter skapes ikke av seg selv. De kommer når etterspørsel, samarbeid og tydelige ambisjoner møtes. 

Hvis vår region fortsatt skal være en internasjonal aktør, må vi også være koblet direkte til verden, og da må vi satse enda mer på å få det til. 

Har vi det som trengs for å bli snarveien til Europa, eller skal vi ende opp som omveien, og varig lillebror i vest?