Onsdag skjedde det igjen: Utenlandske vogntog sto på kryss og tvers langs veiene i Finnmark.
På E45 i Alta gikk det skikkelig galt. Der seilet et av vogntogene inn i et annet på glatta. Ingen ble heldigvis skadd. Det var fjerde gang den dagen et vogntog skapte problemer i samme område.
Blant dem som forsøker å ta grep, er oppdrettsnæringen.
– Det handler mye om de som bestiller inn transport. At man setter krav til at kjøretøyene er riktig skodd og har alt på stell, sier Frank Arne Ylänen.
Han er fabrikkleder hos Lerøy Seafood Norge på Sørøya i Finnmark.
Lerøy er et av Norges største oppdrettsselskap og i 2024 passerte selskapet 30 milliarder i omsetning.
Størstedelen av sjømaten som skal ut fra Nord-Norge går via trailere.
Ylänen forteller at Lerøy følger opp transportselskapene de benytter, for å luke ut useriøse aktører.
Sjekker trailerne
Lerøy er nemlig med i et prosjekt kalt Trygg trailer, som driftes av Statens vegvesen.
Frank Arne Ylänen er fabrikkleder på Lerøy Seafood Norge sitt anlegg i Sørvær i Hasvik kommune i Finnmark.
Foto: PrivatGjennom prosjektet forteller Ylänen at de har fått brosjyrer på mange ulike språk og veiledning om hvordan de skal ta imot kjøretøyene.
– Vi går over kjøretøyet når de kommer. Sjekker mønsterdybden i dekkene og påser at det er treakslede kjøretøy. Har man ikke ting på stell, får man ikke hente ut fisk, sier Ylänen.
– Hender det at dere ser ting som ikke er bra?
– Det har hendt, men det har blitt langt bedre de siste årene, sier Ylänen.
– Hva tror du det skyldes?
– Det handler vel om at Lerøy stiller krav til sine leverandører. At når du kommer til et Lerøy-bruk, så skal det være på stell.
Fiskebruket til Lerøy i Sørvær på Sørøya i Finnmark.
Foto: Allan Klo– Heldigvis har det ikke gått liv tapt
Men fortsatt er det mange trailere som skaper problemer.
Nysnø og nullføre den siste måneden har ført til at særlig mange utenlandske kjøretøy har sperret veiene i både små og store bakker.
– Det skaper utfordringer også for oss, fordi våre biler ikke kommer seg frem når kjøretøy står og sakser og sperrer veien, sier fabrikklederen.
– Heldigvis har det ikke gått liv tapt, sier Ylänen.
I flere år har det vært snakk om at såkalt toakslede kjøretøy bør forbys i Norge. Dette fordi de har dårligere veigrep enn treakslede, som de fleste i Norge bruker på vinteren.
– Så lenge vi har påbud om vinterdekk i Norge, burde de forbys i Norge. De er sjanseløse, sier yrkessjåfør Ronny Hermansen.
Ronny Hermansen er bedriftseier og yrkessjåfør i Alta.
Foto: Hanne Larsen / NRKMen ifølge Statens vegvesen og samferdselsdepartementet er ikke dette så enkelt.
De viser til at ifølge EUs regelverk er kjøretøyene lovlige, og at Norge som EØS-medlem er forpliktet til å følge dette.
Må være bevisste
Kjetil Wigdel, avdelingsdirektør for Utekontroll i Statens vegvesen, mener bedriftene som bestiller transport må være bevisste hvem de velger som leverandør.
– Jeg tenker at transportbestiller bør ha en egeninteresse i å bruke seriøse aktører, som de er trygge på at får varene deres fram i tide og i hel tilstand. Og at det ikke skjer uhell underveis, sier Wigdel.
Kjetil Wigdel i Statens vegvesen mener bedriftene må ta større ansvar.
Foto: Torstein Paulsen / Statens vegvesenOgså hos oppdrettsgigantene Grieg Seafood og Cermaq får vi til svar at de er nøye med å kontrollere kjøretøyene som kommer inn til lakseslakteriene.
Begge selskapene er med i Trygg trailer.
– Vi stiller de samme kravene som Lerøy. Her må bilene være riktig skodd og vi tar også kun imot treakslede kjøretøy, sier Beate Klemmetsen, slakterisjef ved Cermaq sitt anlegg utenfor Hammerfest.
Går gjennom rutinene etter varsling
Men selv for Cermaq kan det glippe.
NRK har fått flere henvendelser om at mange av de utenlandske trailerne som har slitt med fremkommeligheten ute på Sørøya har gått til Cermaq sitt nye anlegg.
Cermaq holder på med en stor nysatsing, et landbasert smoltanlegg for laks, som skal stå ferdig i 2027.
Bjørn Atle Jacobsen er prosjektleder for Cermaq sitt smoltanlegg på Sørøya.
Foto: Cermaq / CermaqBjørn Atle Jacobsen, prosjektleder for Cermaq, sier at de ikke var klar over at det kan ha vært biler de har bestilt som kan ha skapt problemer langs veiene.
Han forklarer videre at det ikke er Cermaq, men deres hovedentreprenører som bestiller transporten. Han ønsker likevel å rydde opp.
– Våre hovedentreprenører gjennomgår nå rutinene for sine underleverandører og sjekker hvilke krav som er satt angående antall akslinger med mer, sier Jacobsen.
– Vi har ikke kompetanse
Ved Havøysund fisk i Havøysund, sier Kai Freddy Evensen, at de ikke har klare rutiner for å sjekke kjøretøy som henter fisk.
– Vi har ikke noen kompetanse på dette. Men hadde vi fått en oppfordring fra Statens vegvesen om å bli med i et prosjekt, så ville vi nok det, sier Evensen.
Kai Freddy Evensen (t.h) og Erling Falch ved Havøysund fisk.
Foto: Hanne Larsen / NRKKjetil Wigdel i Statens vegvesen sier at det bør være opp til bedriftene å ta initiativ.
– Vi har ikke mulighet å nå ut til alle, sier han.
Wigdel forteller at Statens vegvesen hatt mye fokus på de utenlandske kjøretøyene, og ikke minst ferdighetene til sjåførene.
– Jeg har vært i dialog med utenlandske operatører, som sier at de sender de mest erfarne sjåførene til Norge. Samtidig ser vi at det er langt ifra alle som har erfaring med å kjøre i Norge. Og det er kanskje de som skaper de største utfordringene, sier Wigdel.
Han sier at de har intensivert kontrollene på grensene de siste årene, men at det er umulig å fange opp alt.
På spørsmål om Statens vegvesen har nok ressurser til kontroller på grensen og langs veiene, svarer han:
– Jeg vil vel si at vi har bra med folk i Nord-Norge, satt opp imot trafikken.
Publisert 10.04.2025, kl. 07.20 Oppdatert 10.04.2025, kl. 07.59