Stoltenberg kan sette tuttifrutti i halsen

Både Norge og verden har endret seg kraftig siden finansminister Jens Stoltenberg sist la frem et forslag til statsbudsjett. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Jens Stoltenberg gir seg selv et krevende utgangspunkt. Han kan sette tuttifrutti i halsen.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag la finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem forslag til statsbudsjett for 2026. Et budsjett som ifølge regjeringen skal trygge økonomien og landet.

– Det krever at vi faktisk klarer å si nei for å kunne si ja, sa Stoltenberg.

I comebacket som finansminister sier Stoltenberg nei til flere prosjekter og ordninger det er fornuftig å skrote. Som Stad skipstunnel, gratis ferger, elbilfordeler og overgangsstønaden for enslige forsørgere. Men han burde sagt nei til langt mer.

Budsjettet er i tråd med forventningene. Regjeringen vil bruke 579 milliarder kroner fra Oljefondet, noe som tilsvarer 2,8 prosent av fondets størrelse ved inngangen til året. Det er en økning fra i fjor og over rettesnoren om å bruke 2,7 prosent i gode og normale tider.

Nettopp den gode situasjonen i norsk økonomi tilsier at Stoltenberg burde holdt igjen mer. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie har også et godt poeng: Regjeringens prognoser for norsk økonomi er mer optimistiske enn en del andre prognoser. Regjeringen venter at prisveksten vil avta mer neste år enn det en del andre økonomer antar. Med slik optimisme burde han ha holdt igjen på pengebruken.

Selv Stoltenberg innrømmer at oljepengebruken er høy. Mer enn hver fjerde krone i budsjettet skal hentes fra Oljefondet.

Finansdepartementet problematiserer dette i Nasjonalbudsjettet som også ble lagt frem onsdag.

«Det gjør finanspolitikken mer sårbar for brå og varige fall i fondsverdien enn tidligere», skriver de.

Samtidig må politikerne forberede seg på at fondsinntektene vil øke mindre enn man har vært vant til fremover. Store utgifter til helse, omsorg og forsvar kommer til å legge beslag på en betydelig del av inntektene.

Stoltenberg har helt rett når han sier at Norge må lære av andre land som allerede prioriterer hardt.

Budsjettet er ikke ventet å påvirke aktiviteten i norsk økonomi i særlig grad. Finanspolitikken over de siste to årene er likevel ifølge regjeringen selv ekspansiv, som betyr at budsjettet gir mer gass neste år.

Det kan bli mer ekspansivt om Ap må gi etter for krav fra SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet i budsjettforhandlingene. Økt oljepengebruk vil isolert sett kunne føre til at nordmenn må vente lenger på flere rentekutt fra Norges Bank.

Stoltenberg maner alle partier som ønsker innflytelse, om ta ansvar for at forhandlingene kommer i land. For regjeringen ville det vært ansvarlig å holde igjen enda mer på pengebruken.