Storavis i natt: Trump vurderer begrenset, innledende Iran-angrep

Donald Trump vurderer et innledende begrenset angrep for å tvinge Iran til en atomavtale, ifølge The Wall Street Journal. Det er «fryktelig risikabelt», ifølge ekspert.

USAs president Donald J. Trump i sin bil, «The Beast», ved ankomst Joint Base Andrews torsdag denne uken. Mange venter nå spent på hva Trump beordrer USAs betydelige militære kapasiteter i Midtøsten til å gjøre. Foto: Cliff Owen, AP/NTB

Iran balanserer i disse dager på en sikkerhetspolitisk knivsegg.

Kampfly fra det amerikanske militæret er utplassert over hele Midtøsten. Flysporingsdata har vist at dusinvis av jagerfly og tankfly er kommet til baser i Jordan og Saudi-Arabia fra USA.

En kampgruppe, med hangarskipetkampgruppe, med hangarskipetEn Carrier Strike Group (CSG) er en amerikansk operativ marineenhet sentrert rundt ett hangarskip, inkludert eskorteskip, destroyere og luftving. USS Gerald R. Ford i spissen, ankommer snart regionen.

Fra før er hangarskipet USS Abraham Lincoln (bildet) på plass i Midtøsten. USS Gerald R. Ford er på vei. Ikke siden USA invaderte Irak i 2003, har det amerikanske militæret utplassert en så stor luftbåren styrke i Midtøsten. Foto: US Navy, Reuters/NTB

Et angrep kan komme på kort varsel, allerede til helgen, meldte nylig en rekke amerikanske medier. Men hvor omfattende blir angrepet?

– Et vanlig verktøy for USA

Eksperter mener sannsynligheten for et angrep er stor. Seniorforsker Henrik Thune anslår over 50 prosent sannsynlighet.

Men svært mye rundt er uklart. Enn så lenge bedriver USA kanonbåtdiplomatikanonbåtdiplomatiKanonbåtdiplomati er et begrep som beskriver en stormakt som bruker militær trussel, typisk krigsskip eller våpenmakt, for å tvinge en svakere stat til å etterkomme krav. etter læreboken, ifølge professor ved NTNU Jo Jakobsen.

USAs styrkeoppbygging peker mot at et angrep trolig blir mer omfattende nå enn under tolvdagerskrigen mellom Israel og Iran i fjor sommer.

Da bidro USA med å angripe atomanleggene i Fordow, Natanz og Esfahan med noen av de kraftigste konvensjonelle bombenede kraftigste konvensjonelle bombeneUSAs kraftigste konvensjonelle bombe, spesielt designet som bunker buster, er GBU-57A/B Massive Ordnance Penetrator i det amerikanske arsenalet.

Etter dette har USA hatt som hovedkrav at Iran skal droppe atomprogrammet, betydelig redusere sitt ballistiske missilprogram, stanse produksjon av nye missiler samt stanse støtte til proxyaktørerproxyaktørerMilitante grupper som opererer på vegne av en annen stat, eller i en annen stats interesse, sponset økonomisk og materielt av en annen stat, men uten direkte formell tilknytning til oppdragsgiveren. Brukes typisk i geopolitikk, etterretning og sikkerhet for å oppnå mål indirekte, som sabotasje, desinformasjon eller proxykriger, slik at oppdragsgiveren kan nekte ansvar. i regionen, som Hamas, Houthiene og Hizbollah.

Washington har flyttet materiellet. De har kommet med krav, og dersom Iran ikke går med på dem, kommer en krig, er beskjeden.

– Det er blitt et vanlig verktøy for USA. Diplomati skjer, men med en trussel om krig som underliggende faktor, sier Jakobsen til Aftenposten.

Hvordan blir angrepet denne gangen?

Forsvarsminister Pete Hegseth hevdet at «Operation Midnight Hammer» i juni i fjor ødela Irans atomprogram. Hvordan kan USA nå sine mål ved å angripe Iran igjen?

Senere vurderinger av angrepet i fjor, fremmet av blant annet NBC, hevdet at kun ett av atomanleggene ble helt ødelagt. Trump svarte med å kalle det falske nyheter.

USA angrep det underjordiske anlegget i Fordow nær Qom i Iran i juni i fjor, men slike anlegg tåler mye. Om USA ikke lyktes i å ødelegge Irans evne til å anrike uran sist, er ett scenario at militærmakt vil brukes for igjen å forsinke og forsøke å stanse Irans atomvåpenambisjoner, som Teheran selv nekter for å ha. Foto: Maxar Technologies / Reuters

Aftenposten har tidligere rapportert om at en rekke faktorer taler mot at en storkrig er sannsynlig.

Ifølge The Wall Street Journal vurderer Trump nå et innledende begrenset angrep for å presse Iran til en atomavtale. Det taler mot at angrepene sist sommer ikke nådde målet.

Det har vært amerikansk politikk i mange tiår å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Under Trump er det nye at USA har lagt militære angrep oppå diplomati og sanksjoner. Trump har sagt han foretrekker diplomati.

– Samtidig er det vanskelig å se for seg en avtale mellom Iran og USA begge parter kan leve med. Derfor sitter man nå og antar det blir en krig, sier Jakobsen.

Observasjoner underbygger påstanden

Et innledende begrenset angrep er sannsynlig av flere årsaker.

Det er ikke rapportert at USAs styrkeoppbygging i regionen består av annet enn luft- og marinestyrker, sannsynligvis også spesialstyrker. Ingen oppbygging à la Irak-krigen i 2003.

Et begrenset angrep kan ifølge The Wall Street Journal være «en irettesettelse» for Irans unnlatelse av å inngå en avtale, men også for å bane vei for en USA-vennlig avtale.

Trump kan eskalere angrepene sine, ifølge avisens kilder. USA kan starte smått før de beordrer større angrep helt til det iranske regimet enten avvikler atomprogrammet eller faller.

Regimeendring er USAs maksimalistiske mål. Det har krefter i Washington og i Israel ønsket helt siden den iranske revolusjonen i 1979.

Iran er uvillig til å gå med på USAs krav i forhandlingene. Tirsdag sa Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, at styrkene hans kunne senke et amerikansk hangarskip og slå det amerikanske militæret «så hardt at det ikke klarer å reise seg igjen.»

Ved et begrenset amerikansk angrep vil imidlertid Irans svar trolig være mer tilmålt.

Trump-administrasjonen vurderer i disse dager hvilke alternativer og muligheter de har for et angrep mot Iran. Betydelige amerikanske militære kapasiteter i Midtøsten peker mot at angrepet blir mer omfattende enn sist. Foto: Kevin Lamarque, Reuters / NTB

Kan USA gå for regimeendring?

En aksjon etter mal av Venezuela-aksjonen natt til 3. januar i år, der USA angrep med spesialstyrker og bortførte landets president, er trolig også på bordet, ifølge Jo Jakobsen.

Også dette angrepet var av begrenset art, men NTNU-professoren presiserer at Iran er et langt, langt vanskeligere land å gjennomføre noe slikt i enn Venezuela.

– Den operasjonen gikk helt smertefritt for amerikanerne, og det bidrar til at man får økt selvtillit på egne vegne, sier han.

Det spekuleres også i om interne krefter i Iran kan velte regimet dersom USA starter krig og kaos. Men opposisjonen i Iran er splittet og mangler til dels legitimitet.

Skulle iranske ledere bli fjernet, vet ingen hva som vil komme i deres sted.

Et begrenset angrep vil trolig føre til at Iran trekker seg fra forhandlingene, i det minste for en periode. Et utfall kan også bli å svekke Irans militære kapasitet uten å søke fullstendig seier eller en politisk løsning. Resultatet kan bli et mer militant styre som tar større risiko.

– Det er det som gjør situasjonen så fryktelig risikabel. For USA kan ikke bombe seg frem til regimeendring. Enhver regimeendring må skje på bakken, sier Jakobsen.

Det er «helt klart» krefter i USA og Israel som ønsker en mye videre aksjon enn et begrenset angrep, et mer endelig oppgjør, legger han til.