Storbykommune og null fylkeskommune er ingen kvikk fiks

DEBATT: At det er krefter i Høyre som vil avvikle fylkeskommunen, er ikke noe nytt. Ei heller at det lanseres lettvinte løsninger for å gjøre det. Derfor vil det heller ikke skje denne gang.

Høyres to sterke menn i fylket, ordfører Tormod Wilson Losnedal og fylkesordfører Ole Ueland, vil – ikke uventet – ha en storkommune bestående av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, skriver innsenderen. Foto: Andreas Askildsen

Det eneste diskusjonen fører med seg, er enda mer frustrasjon og motstand over at temaet kommer opp på ny. Høyres to sterke menn i Rogaland, Stavanger-ordfører Tormod Wilson Losnedal og fylkesordfører Ole Ueland, vil – ikke uventet – ha en storkommune bestående av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ueland vil også skrote sin egen fylkeskommune.

Vil få flere, ikke færre oppgaver

Det er lett å tro at dette vil bøte på alle problemer, men løsningen på utfordringene knyttet til sistnevnte, er faktisk det motsatte av å avvikle, nemlig å tilføre fylkeskommunen flere oppgaver. Dersom fylkeskommunen legges ned med sine folkevalgte organ, vil flere av de regionale oppgavene måtte flyttes til statlige nivå, eksempelvis Statsforvalteren eller sentralstyrte organer. Selv Høyre ønsker trolig ikke en slik utvikling.

Når det gjelder spørsmålet om en storkommune på Nord-Jæren, er noen av argumentene at kommuneøkonomien er under sterkt press, at utfordringene blir stadig større og at de økonomiske utsiktene ikke ser ut til å bli bedre. At nøkkelen til suksess skulle være at Stavanger, som sliter tungt med egen økonomi, skal ta lederskap i en ny storkommune, er paradoksalt. At landets fjerde største by og en av Norges største kommuner skal bli mer effektiv ved å innlemme et par kommuner til, er lite troverdig.

Stavanger bør, tvert imot, feie for egen dør ved å fokusere på egen virksomhet og organisasjon. Ideen bak utspillene de siste dagene om kommunene og fylkeskommunen, er åpenbart at færre og større kommuner vil kunne bli sterke nok til å ta over ansvaret for kollektivtilbud, videregående skole og vei, et ansvar og arbeidsområde som i dag ligger på fylkeskommunen.

Ikke for enhver pris

Denne diskusjonen må vi kunne ta, slås det fast fra Høyres folk om spørsmålet om en storkommune på Nord-Jæren og avvikling av fylkeskommunen. Selvsagt må vi kunne ta diskusjonen. Men ikke for enhver pris. Og ikke når Høyre igjen lanserer en lettvint og ufullstendig løsning på en stor og viktig lokal og regional utfordring. Og, framfor alt: Strukturendringer må baseres på frivillighet og ønske fra de involverte kommunene.

Om en storkommune på Nord-Jæren ville vært i stand til å overta fylkeskommunens oppgaver, betyr ikke det at de andre kommunene i fylket ville klart det samme. I Rogaland for øvrig er det ikke grunnlag for å danne storkommuner som kan overta fylkeskommunens rolle og ansvar. Så enkelt – og komplisert – er det.

Diskusjonen om storkommuner og fylkeskommunen, dukker opp med jevne mellomrom. Denne gang er det første rapport fra den regjeringsoppnevnte Kommunekommisjonen, etablert i mai i fjor, som trigget det hele. Selv om ikke denne delen av kommisjonens arbeid behandlet kommune- og fylkeskommunespørsmålet, er det ventet at det skjer i kommisjonens andre del som kommer i løpet av 2026. Til den tid bør tilhengerne av storkommune og avvikling av fylkeskommunen ha gjort hjemmeleksen sin.

Vil ikke fungere i små kommuner

Senterpartiet står støtt i spørsmålet om storkommuner og avvikling av fylkeskommunene som forvaltningsledd. Det betyr ikke at vi ikke er opptatt av å diskutere fylkeskommunenes arbeids- og ansvarsområde. Tvert imot. Å legge ned fylkeskommunen uten å ha andre alternativ enn å etablere større kommuner, skaper flere utfordringer enn løsninger. Det vil kunne bidra til større forskjeller i tilbud mellom by- og distriktskommuner.

Selv om en slik ordning vil kunne fungere i folkerike kommuner, er situasjonen altså en helt annen i distriktene med lite befolkningsgrunnlag og store avstander. Et av argumentene mot fylkeskommunen har vært at dette forvaltningsnivået har for få arbeids- og ansvarsområder. Den diskusjonen tar vi gjerne, for det er ingen tvil om at her både kan og bør det gjøres noe.

Én strategi er å gi fylkeskommunen flere viktige ansvars- og arbeidsområder. For å gjøre dette, kan man eksempelvis bygge ned Statsforvalteren. Det vil styrke lokaldemokratiet, redusere byråkratiet og sikre at beslutninger tas av folkevalgte, ikke mer eller mindre synlige saksbehandlere. Et sterkt lokaldemokrati er ikke minst viktig i Totalforsvarsåret 2026, et år hvor demokrati og tillit står i sentrum, og hvor det ikke er rom for ny usikkerhet om regional og lokal omorganisering.